Birgits Brukshundside

BEAUCERON

Beauceron er en fåtallig rase i Norge. Men i Frankrike, som er dens hjemland, er rasen blant de mest tallrike. Beauceron hører hjemme
i Gruppe 1, gjeterhunder. Den trives best med å bli aktivisert, og er velegnet til både spor, søk og lydighet.

HISTORIKK

På 1800-tallet var dette den franske bondens hund, den var både vakthund og gjeterhund.
Det fantes to typer av disse hundene, en med lang og en med kort pels.
Den første offisielle fremvisningen av rasen , var på en utstilling i Paris i 1863.

Ikke før i 1896 fikk rasen med kort pels offisielt navnet Berger de Beauce (gjeteren fra Beauce),
og den med lang pels Berger de Brie. Etter dette kom de første standardene, og litt senere ble den franske gjeterhundklubben stiftet.
Med dette begynte en mer målbevisst avl, som gjorde rasen mer homogen. Samtidig ble det meget skarpe vaktinstinktet dempet. Men både gjeter og vaktinstinktet finnes i rikt monn også i dagens Beauceron.

I forrige århundre var Beauceronens oppgave å vokte flokkene på beite, og å drive dem langs veiene. For å passe på 300 dyr, var det nok med to hunder. Dette indikerer noen verdifulle egenskaper som Beauceron har i stor grad: årvåkenhet, kamplyst, initiativlyst, robusthet og en levende intelligens. Og en medfødt sans for å passe flokken.

Tidene har forandret seg. I dag er sauene inngjerdet, og Beauceronens oppgave begrenser seg til å drive flokkene fra ett beite til et annet. Faktisk er Beauceron en av de få rasene som ennå blir brukt til å drive flokker.

jacques

til toppen av siden

EN ALLSIDIG HUND

På grunn av sin intelligens, sine mange kvaliteter, sin dresserbarhet og sin evne til omstilling,
har Beauceronen vært i stand til å orientere seg mot andre oppgaver.
Oppgaver vanligvis i tilknytning til vakthold, forsvarsarbeid og sporarbeid.
Den er brukt som sporhund og som vaktpost i militæret. Som minehund, og som "kommando-soldat".
Som politihund, og som ettersøkshund for sårede ved natur-katastrofer.
Også som førerhund for blinde er Beauceron brukt. Og selvfølgelig som gjeterhund.

til toppen av siden

EN GENTLEMAN FRA LANDET

Den er hard utenpå, og myk inni. Den har karakter. Den har en sterk og stolt natur, og et stort hjerte.
Det er en reflektert hund, - en hund som tenker. Hardfør og motstandsdyktig tåler den både varme og stor kulde. Det er en dynamisk og aktiv hund som trenger å få bruke energien sin.
Den elsker å leke og å gå lange turer. Den har et ærlig blikk og en røff holdning.
En avbalansert hund som bjeffer lite. Den viser ansvar og tar initiativ når det trengs å handle.
Den har arbeidsglede og samarbeidsvilje. På tross av det tøffe ytre, er den en stor kjælegris som elsker alle kjærtegn
, samtidig som den forblir reservert og uberørt av fremmede.
Med sine 40-45 kg blir den som en kjempebaby i disse kosestundene, og han vil gjerne sitte på fanget og bli klemt på.

Beauceronen lærer svært lett, fort og mye. Dette på grunn av sin evne til assosiasjon og en god hukommelse.

til toppen av siden

En beauceron liker ikke å bli undertrykt. Det hele dreier seg om en balanse mellom fasthet og mildhet.
Den må styres uten å kveles, og den må få utvikle og uttrykke seg uten at det utarter seg. Det krever kunnskap og konsekvens fra eierens side.

til toppen av siden

UTDRAG AV RASESTANDARD

STØRRELSE: Hanner fra 65-70 cm. Tisper fra 61 til 68 cm.

PELS: Kort på hodet. Tett sterk og glatt på kroppen, 3-4 cm. lang. Noe heng på hale og underlinje. Underull svært kort, fin og myk, helst musegrå, svært tett og aldri synlig gjennom overpelsen.

FARGE:
Svart og rød. Harlequin: grå, svart og rød. Pelsen er flekkete i like deler svart og grå, eller mer svart enn grå.

HODE: Langt. Skalle: flat eller lett rundet. Stoppen lite markert. Snuten ikke krum, men svært lett konveks mot enden.

NESE: Godt utviklet, i samsvar med snuten, aldri kløyvet, alltid svart.

SNUTE: Stramme lepper, tørre og godt pigmenterte.

TENNER: Sterke, hvite i perfekt saksebitt. Tannsettet må være komplett.

ØRER: Høyt ansatt. Hvis kuperte båret rett, pekende litt framover. Ellers: hengende, men flate og ganske korte.

ØYNE: Alltid mørke og lett ovale.

BRYSTKASSE: Stor, høy og dyp. Brystbenet skal rekke ned til albuen.

RYGG: Rett med godt markert manke.

LENDEN: Stor og fast. Krysset svakt fallende.

HALE: Båret lavt, skal minst rekke ned til hasen. Hel, uten knekk.

FORBEN: Skråstilt skulder av moderat lengde. Muskuløs og ren underarm. Rette forben.

BAKBEN: Ikke altfor mye vinklet mellom kne og hase. Hasen sterk og lav.

POTER: Sterke og runde. Klør alltid svarte. Tredeputer harde men elastiske.

SPORER: Doble sporer på bakbenene. Plassert på innsiden og danner vel adskilte tredeputer helt inntil foten

til toppen av siden