Birgits Brukshundside - brukshundtrening

BRUKSTRENING

Brukshundarbeid er i konkurranse-sammenheng betegnelsen på "å la hunden bruke nesa si".
Mange konkurrerer i spor eller rundering, og det er også mange som utdanner hunden til redningshund.
I tillegg brukes jo også hunden i politiet og i forsvaret, og som narkotikahund.
Jakthunden og trekkhunden er også en brukshund.
Det jeg konsentrerer meg om her, er spor, rundering og feltsøk,
da dette er øvelser i de såkalte nordiske brukshundgrener.
Dette er aktiviteter du som sivil hundeeier kan trene og konkurrere i uten noen krav til at du som hundefører skal være godkjent e.l.

SPOR

Spor kan du begynne med når valpen er liten.
Den har ingen problemer med å bruke nesen sin, det er bare et spørsmål om å
lære den at det er mer lønnsomt å lete etter far eller ballen ved å gå spor,
enn ved å snuse formålsløst rundt.
Alle hunder kan gå spor, selv om ikke alle raser og individer tar ”poenget” like raskt.

til toppen av siden

Hensikten med sportreningen er primært å aktivisere valpen.
- La den få bruke hodet sitt til noe nyttig,
og la den få gjøre noe morsomt samme med mor eller far.
Dette styrker kontakten mellom valpen og dere,
samtidig som dere får en sliten og lykkelig valp når dagen er slutt.
Har du konkurranseinstinkt, er dette en gren i brukshundsporten som du også kan konkurrere i med hunden din.

Dere bør være to når dere skal la valpen prøve å gå spor de første gangene, slik at en av dere kan være hos valpen mens den andre ”går ut” sporet.

Hva er et spor?
Sporleggers egenduft som faller mot bakken i form av molekyler.
Vitringen fra kroppen blir hengende på gress og grener mens den daler mot bakken.
Fettsyrer trenger gjennom skosålene og legger igjen ”lukt”.

Hva skal valpen gjøre?
Den skal ved hjelp av nesen sin gå i dine fotspor og på den måten finne ut hvor du har gått,
og finne deg, eller en gjenstand, i enden av sporet.

til toppen av siden

Hvordan legges øvelsen opp?

ALTERNATIV 1
Medhjelper holder hunden i bånd, og forholder seg ellers helt passiv.
Du går ifra valpen i medvind, ca.60 – 80 skritt, og gjemmer deg bak en stein, en trestamme eller lignende.
Du forholder deg helt passiv, ikke lag lyder av noe slag selv om valpen skulle få vanskeligheter underveis!
Finn et sted å gå ut sporet som er slik at valpen ikke ser deg mer enn de første meterne.
Når du har kommet i skjul, slippes valpen i sporets start.
La den få jobbe selvstendig, de fleste valper pleier å være ivrig etter å finne ut hvor mennesket deres har blitt av.
Det kan ta litt tid før den setter nesa i bakken, valpen prøver ofte både syn og hørsel før den prøver ut luktesansen.
Ikke hjelp den, hvis den ikke viser interesse i det hele tatt, eller begynner med andre ting, som å spise pinner etc.,
er det bedre å koble den igjen, la sporlegger komme fram fra skjulet sitt,
og heller prøve det samme en gang til.
Hvis den tar opp sporet, la den da få jobbe seg fram til sporleggeren uten at du forstyrrer den.
Når den finner mennesket sitt bak steinen, ta i mot den som om den har utført en kjempebragd,
og la den virkelig forstå hvor flink den har vært. Klapp, lek, ros, - kort sagt full pakke! …

ALTERNATIV 2
Dette alternativet forutsetter at du har en hund som har en gjenstand den vil gjøre ”alt” for å få tak i.
Du utnytter her hundens jaktlyst, som etter min mening etter hvert skal være det som driver hunden til å gå spor.

La en medhjelper holde valpen koblet.
Ta fram en lekesak hunden liker å leke med.
Denne gjenstanden skal være påmontert en snor, slik at den kan la seg slepe på bakken.
Lag en jaktlek med valpen ved at du beveger leken som et bytte på bakken.
Når du skjønner at valpen er tent på å få tak i leken, går du rolig ut sporet med leken slepende etter deg.

Ikke rop eller snakk til valpen når du går sporet.
Den skal være opptatt av leken, ikke av deg. Gå ca. 60 – 80 skritt, og legg leken fra deg.
Fortsett i samme retning 10 – 15 skritt, før du går i en bue tilbake til valpen (uten å komme for nær sporet du la ut.)

Koble fri valpen og slipp den i sporstarten.
Og gjør som i alternativ 1, altså la den jobbe selvstendig uten innblanding.
Finner den leken sin, og tar den opp, er det kjempeflott.
Lek da med valp og lekesak, slik at du virkelig forsterker det å finne lekesaken i sporet.
Skulle ikke valpen ta opp leken, men bare snuse litt på den, kan du gå fram til den og rykke litt i snora
for å få litt mer liv i gjenstanden, da pleier hunden å ville ”fange” den.
Og ikke glem å rose valpen, og leke med hund og lekesak .

til toppen av siden

ALTERNATIV 3
Er å bruke mat i sporet.
Gå et relativt kort spor, og legg små godbiter i fotavtrykkene dine.
Gjerne noen flere (eller hundens middag) som "slutt".
Du kan gjerne la hunden se at du tar med matskålen dens og går ut i skogen.

Vis med hånden mot bakken hvor sporet starter for å få hunden til begynne å bruke nesen.
Når hunden finner den første godbiten, vil den vanligvis fortsette å lete etter flere.
Fordelen med mat i sporet er at du får et såkalt dypt, rolig og nøyaktig søk, da hunden må ta det med ro hvis han skal finne alle godsakene.
Etter hvert som hunden blir dyktigere, kan du la avstanden mellom hver godbit bli lengre.

ALTERNATIV 4
Det er også mulig å starte sporinnlæring helt på hundens egne premisser.
Har du en nysgjerrig valp som går og snuser og undersøker det meste, kan du prøve såkalt "spontanspor".
Da legger du et kort spor uten at valpen ser det, og så "går dere tur" vinkelrett, eller i mer slak vinkel inn på sporet.
(Du har selvfølgelig lagt godbiter og eller hundens lekesak i sporet.)
Hvis hunden viser interesse for sporet og begyner å utforske det, roser du den forsiktig.
Tar den ikke opp sporet, gjør det ingenting, for du har jo heller ikke lagt inn noen kommando, eller bedt den om å utføre noe.

Etter noen få slike "spontanspor", kan du begynne å bruke ordet SPOR når hunden begynner å spore.

Innlæringsmetoden er i tråd med inlæringspsykologiens teori om at hunden prøver og feiler,
og velger den adferden som fører til noe positivt.
Er du ute etter å få en selvstendig hund som også kan ta egne initiativ, har jeg tro på denne innlæringsmetoden. Det blir også minimalt med stress med denne metoden.

"mor" og Ohlson

til toppen av siden

Sporoppsøk

I høyere klasser skal hunden også finne, og retningsbestemme sporet.
Det er ingenting i veien for at du kan starte innlæring av spor med såkalt "sporoppsøk".
Det greieste er da å ha en medhjelper som legger sporet.

Medhjelper starter sporet ca. 20 -30 meter unna, og stiller seg opp noen meter rett foran dere.
5-10 meter er nok. Mens sporlegger gjør dette, er hunden i skjul, slik at den ikke ser disse forberedelsene.
Du og hunden kommer fram når sporlegger har stilt seg opp.
Sporlegger står stille, sier ingenting, men viser fram at han har en gjenstand.
Når hunden har sett sporlegger, gjemmer dere dere igjen,
mens sporlegger fortsetter sporet sitt ca 40 -50 meter rett fram og legger ned gjenstanden før han avslutter.

Nå tar du fram hunden igjen.
Den har nå et minnesbilde av at "rett foran her var det et menneske med en ball."
Og den vil undersøke hvor mennesket har blitt av, derfor går den ut og leter etter sporet.
Den må nå bestemme retningen på sporet selv, da den ikke har sett sporlegger har beveget seg.
Går den riktig retning, vil den ganske snart få belønning i form av gjenstanden som ligger i sporet.
Skulle den gå bakspor, finner den jo ingenting, den ender bare opp på utgangspunktet. Vil den gå i feil retning, så slipp lina og stå stille. La hunden få jobbe ut "baksporet" på egenhånd, - den finner ingenting, og kommer snart tilbake til deg.

Jeg ser ingen grunn til ikke å la den få prøve og feile på bakspor.
Den finner oftest ut at det er smartere å gå riktig vei, det er jo der belønningen kommer.

til toppen av siden

Sele og line på hunden?

Er det en liten valp, trenger du ikke sele og line. Det kan forstyrre valpen mer enn det gagner.
Men dersom du har en eldre valp (4-5 mnd eller mer), eller en hund som ruser avgårde, bør du bruke en sporline, og gjerne en sporsele.

Sporlinen bør være slik at den glir lett, og ikke setter seg fast i kratt og kjerr.
Lengden bør være ca. 10 – 15 meter.
Lina festes i sporselen, eller rett og slett i hundens halsbånd.
OBS: Ikke bruk strupehalsbånd.

Lina er et hjelpemiddel for at ikke hunden skal ruse av gårde,
og det er et kontaktmiddel mellom hund og fører.
Vi kan gjennom lina lese hunden, kjenne apporter og vinkler.
La hunden jobbe selvstendig, ikke styr den med lina.
Går den ut av sporet, ikke styr den inn igjen, men stopp opp, og la hunden jobbe seg inn på sporet igjen. Det samme i vinkler, dersom hunden jobber for å finne ut hvor sporet går, så la den jobbe selvstendig, ikke styr den i riktig retning.
Vær rolig, vent på hunden dersom den stopper opp.
Det er hunden som har forutsetningene for å løse en sporoppgave, - ikke du.

til toppen av siden

Apporter i sporet
Hunden skal markere eller apportere gjenstander den finner i sporet.
I en konkurransesituasjon er det disse som gir poeng. Har du latt hunden leke med gjenstanden før du går ut sporet, er ofte det nok til at hunden tar den opp eller markerer den når den finner gjenstanden i sporet. På en konkurranse er gjenstandene trepinner ca. 10-15 cm lange med en diameter på ca. 2 cm. Disse er klipt av treet på forhånd og tørket.

Markering/apportering kan foregå på flere måter.Du kan lære hunden å legge seg/sette seg ved apporten, stoppe og ta pinnen i munnen, eller ta den opp og komme tilbake til deg med den.

På trening varierer du gjenstandene mest mulig. Større og mindre pinner, trelister, lærbiter, etc. Gjenstandene skal ligge midt i sporet, ikke ved siden av. Hunden skal finne dem ved hjelp av nesen, ikke ved hjelp av synet. Ikke legg dem på tuer, stubber e.l. Dytt dem gjerne litt under mosen, godt ned i gresset e.l.

Vil hunden gå over gjenstanden, kan det være flere grunner til det.
Noen hunder synes sporet er mer interessant enn gjenstandene. Da må du gjøre gjenstandene mer interessante for hunden. Hver gang hunden din markerer eller tar opp en gjenstand, så må du lage skikkelig fest av dette. Bytt gjenstand med godbiter, bytt den med ball-lek eller annet som hunden din setter pris på. Ikke forhast deg med å komme videre i sporet.

til toppen av siden

Ikke alle hunder har like stor gjenstandsinteresse. har den ikke noen som helst interesse for pinner og andre leker, kan du ikke forvente at interessen plutselig skal komme i sporet.
Denne interessen kan til en viss grad trenes opp med mye lek. Bind en tråd i i en pinne, og bruk denne som lekesak til hunden din. Lek med denne noen minutter hver dag, så vil hundens interesse for slike ting øke.
Du kan også lære den at å komme med pinner til mor/far utløser belønning i form av godbiter. Vet den det, trenger ikke interessen for selve pinnene være så stor, pinner blir et middel for å oppnå et gode.

Bruker du godbitspor i innlæringen, hender det at interessen for gjenstander i sporet avtar. Ikke bry deg så mye om dette, bare vær flink til å belønne hver gang hunden markerer/apporterer gjenstander, så kommer dette som regel etterhvert av seg selv.

Du kan også knytte en tråd i pinner som ligger i sporet. La tråden være lang, og så legger du tråden fra pinnen og bakover i sporet. Merk med en sløyfe oppe i et tre hvor gjenstanden ligger. Når hunden kommer til gjenstanden, og du ser at den reagerer, "slår på" gjenstanden, som vi sier, tar du tak i tråden og rykker litt slik at pinnen beveger seg. Dette vil gjøre at hunden vil "fange" pinnen.
Noen hunder liker å kjempe om ting. Da kan løsningen være å knytte fast pinnen til et tre, rundt en tue e.l. slik at hunden må kjempe litt for å få med seg gjenstanden.

Markerer ikke hunden gjenstandene i det hele tatt, lar jeg hunden gå videre. Hvis den markerer, holder jeg igjen i lina, da få den ikke gå lenger før den stopper og setter seg/legger seg, eller har plukket opp gjenstanden.

Ønsker du at hunden skal komme tilbake til deg med gjenstanden, må du ha trent apportering på forhånd, slik at hunden kan dette før du krever at den skal gjøre det i sporet.

Enkelte hunder tygger på pinner den finner i sporet. Da må du lære den en korrekt apportering, eller unngå problemet ved å lære den dekk/sitt-markering.

Det aller viktigste er at det å finne pinner blir noe veldig positivt for hunden. Belønn hunden ved hver eneste pinne den finner, ikke ha hastverk med å gå videre på sporet.

til toppen av siden

Hvis alt går galt:

Punkt 1: Ikke bli fortvilet og oppgitt.
Alle hunder kan læres til å spore.
Avbryt forsøket, sett deg ned og prøv å finne ut hvorfor det ikke gikk som du hadde tenkt.
Diskuter med andre som har erfaring i sporarbeid.
Det er ikke hundens feil, men helt og holdent din egen feil dersom det går galt, så ikke kjeft på den!!!!!

På enkelte hunder kan det være vanskelig å finne det som utløser sporadferden, mens andre hunder sporer på første forsøk.

Skulle hunden avbryte et spor den har startet på, eller begynner å slurve og vimse, så avbryt sporet.
Ikke gå et slurvete spor og la hunden finne apporten som belønning for slik adferd, -det er bedre å avbryte sporet.

Og for all del: IKKE hjelp den med å finne igjen sporet dersom den mister det.

Vær også klar over at enkelte raser bruker synet mer enn nesen,
og at de derfor ikke er like lette å lære å gå et ryddig spor med nesa nede i bakken.
(Mynder, for eksempel, er avlet for å jakte med synet. Stående fuglehunder er avlet på gode overværssøk-egenskaper. )

til toppen av siden

Stresser hunden seg veldig opp når den skal gå, må du prøve å roe den ned.
Be den legge seg, og gi den en godbit eller to mens du snakker beroligende til den.
På en slik hund kan den beste innlæringsmetoden være spontanspor, da får den ikke så mange påvirkninger som skrur opp forventningene.

Du kan eventuelt sette på sele og line et stykke før dere kommer til sporstart, da har den gjerne roet seg litt ned når dere kommer til sporet.

En stresset hund går et dårlig spor!

til toppen av siden

Variasjon.

Under innlæringen lar du hunden se sporleggeren gå de første meterne hver gang.
-etter hvert kan du ta bort hunden etter at sporlegger har startet å gå opp sporet.
Og lek gjerne med gjenstanden før sporet legges.
Dette for å bygge opp motivasjonen og interessen hos hunden.
Legg de første sporene i medvind.

Når disse innledende øvelsene går greit, må du begynne å variere treningen.
Gå spor av varierende lengde. (etterhvert alt fra 50m. til mer enn en km.)
Gå spor på forskjellig underlag. (Mose, lyng, gras, etc.)
Gå i buer og vinkler.
Bruk forskjellige apporter, noen ganger en apport, andre ganger mange.
Gå spor av variende alder.
Gå spor i medvind, motvind og sidevind.
Utsett etterhvert hunden for forstyrrelser i sporet.
La flere følge med når dere går spor etc.
La to hunder gå spor samtidig og krysse hverandres spor, la to hunder gå spor parallelt (med 50 - 100 meters avstand)
Den må også etterhvert kunne takle at sporet er krysset av andre mennesker,
å gå forbi mennesker som går eller står i nærheten av sporet,
den må tåle lyder fra biler, mennesker og andre hunder.

til toppen av siden

Uansett hvor flink hunden har blitt,
MÅ du gå tilbake i innlæringen iblant og legge noen enkle "nybegynnerspor"

ohlson på sporet

til toppen av siden

FELTSØK

Hunden skal finne igjen gjenstander, som hansker, lommebøker etc. innenfor et definert område.
På konkurranser er dette området vanligvis 50x50 meter.
For at hunden skal vite hvor han skal lete, er dette området overtråkket på forhånd, slik at menneskefert ligger i området.

Hvordan begynne?
Lek med en gjenstand. Bruk gjerne en av hundens lekesaker i starten.
Når valpen har fått interesse for den, kaster du gjenstanden ut i høyt gress.
Slipp hunden. Har den interesse for gjenstanden, vil den nå løpe ut for å lete.
Hvis hunden finner og griper gjenstanden, roser du, og løper noen skritt ifra for å påvirke hunden til å komme tilbake til deg.

Du kan gjerne ha en annen gjenstand i hånden som hunden får bytte med når den kommer.

Hvis ikke hunden leter, bør du leke mer med gjenstander på forhånd.
Knytt en hyssing i lekesaken, og la hunden jakte på gjenstanden.
Dette pleier de fleste hunder å like, og du øker gjenstandsinteressen og lekelysten.
En annen metode for å få hunden interessert, er å være to, og kaste en ball mellom dere.
Ikke snakk til hunden. Dette gjør ofte at hunden blir interessert, den vil også være med i ”fellesskapet”.
Viser hunden interesse, kast ballen ut i gresset.
Hvis hunden nå løper etter og tar ballen, vanker det ros og lek.

til toppen av siden

Har du en nysgjerrig hund som er glad i leker og gjenstander, er det også mulig å starte innlæring på hundens egne premisser.
Du legger ut en av hundens lekesaker uten at hunden ser det, og lar den selv få ferten av denne og lar den få lov å løpe avgårde og lete etter den.
Dette forutsetter at du utnytter vindretningen. Gå i siksak når du går ut med gjenstanden, og gå i motvind. Ca 20 - 30 meter skulle være nok denne første gangen.
Hent hunden, og gå sakte mot "startpunktet.Stå stille i retning mot gjenstanden. Dersom du ser hunden får ferten av feltet og får gjenstanden i nesa, slipper du den bare uten å si noe.

Løper den ut og leter er det kjempebra! Husk massevis av ros dersom den finner gjenstanden.
Viser den ingen interesse for feltet du la ut, gjør det ingenting. Da bruker du bare en annen innlæringsmetode.

Når hunden løper ut og leter når den kjenner ferten av noe i motvindsøvelsene, legger du inn søk-kommandoen før du sender ut hunden.

til toppen av siden

Bruker du metoden med å kaste ting ut i gresset, og hunden leter hver gang, er tiden inne for å gjøre det litt vanskeligere for hunden.
Lek med en gjenstand. Ta bort hunden. La en medhjelper gå ca. 10 meter inn i feltet, ta frem hunden og la den se medhjelperen som kaster gjenstanden opp i lufta. Ta bort hunden igjen, la medhjelperen gå til enden av feltet (ca. 50 m ut) La hunden se medhjelperen kaste gjenstanden opp i lufta og "miste den på bakken". Medhjelperen går deretter tilbake til dere og står stille uten å interessere seg for, eller snakke til hunden. Du kan eventuelt ta bort hunden mens medhjelper går tilbake til dere. Så slipper du hunden uten å si noe. Løper den ut for å søke, er det kjempebra. Går dette bra, legger du etterhvert inn søkkommando før du sender hunden.
Neste trinn, er at hunden bare får se en medhjelper som står 50 m. ute i skogen og "mister gjenstanden".
Etterhvert forstår hunden at søk-kommandoen betyr at det er noe ute i skogen, og løper ut uten påvirkninger.

Er du alene og ikke har noen til å hjelpe deg, kan du binde opp hunden i feltstarten mens du går ut med tingene, gå rolig tilbake til hunden og slippe den ut for å lete.

Etterhvert har du flere gjenstander i feltet, og sender ut hunden for å søke flere ganger etter hverandre.

til toppen av siden

Tips
Når du "legger felt", tråkker du rundt i det området du vil hunden skal lete i. Gå i buer med gjenstanden du skal legge ut. Er dere flere som trener, så la alle være med og tråkke over området dere skal bruke.

Dette for å unngå at hunden sporer i stedet for å søke på overvær.
Lag feltene dine lange og smale, ca. 10 meter brede, og 50 meter dype.
Gjør du det på denne måten, vil du få en hund som søker rett fram. Det blir da lettere å få et system i hundens søk når det "blir alvor".

Det er også lurt å venne hunden til at den må løpe 40 - 50 meter ut for å finne noe.
Legger du feltene for korte under innlæringen, blir det vanskelig å få hunden helt ut på 50 meter senere.

Du kan godt trene felt selv om ikke hunden apporterer korrekt. For å få hunden til å komme til deg med gjenstandene,
kan du løpe litt bakover mens du roper på hunden når den har funnet noe.
Ha gjerne en annen lekesak med deg som hunden får i bytte for det den har funnet.
- Eller bytt gjenstanden med godbiter og ros.
Det skal være morsomt for hunden å gi deg gjenstandene, og den bør komme til deg med tingene den finner, selv om den da ikke avleverer korrekt.

Apport lærer du hunden et annet sted.(Hjemme, på treningsplassen el.) Når den kan å apportere korrekt, legger du inn apportkommandoen når hunden er på vei tilbake til deg,
og du får en korrekt avlevering også.

til toppen av siden

Systematikk i feltet
For at du skal være sikker på at hunden din søker gjennom et helt felt på 50x50 meter, bør du innarbeide et system i søket. Lær den at den får resultater ved å søke rett ut foran deg. Du kan gjerne tråkke over et felt på 50x50 meter, men legg gjenstander kun på en linje rett foran deg. Du kan gjerne bruke flere gjenstander, (f.eks på 50m, 40m og 30m) Send ut hunden. Hvis den søker andre steder i feltet vil den ikke få resultater, funn får den bare ved å søke rett fram. Denne øvelsen gjentar du mange ganger slik at hunden forstår hva som gir resultat.
Dersom hunden løper rett ut til 50m. før den begynner å lete bør du etterhvert variere hvor langt ut du legger gjenstander. Legg dem alt fra 1 meter til 50 m. ut.

Du kan også lære hunden å søke på vei inn til deg igjen når den ikke finner noe ute på 50m. Da sender du ut hunden på vanlig måte, men det ligger ingenting ute. Kast ut en gjenstand bak hunden (ca. 20-30m) uten at hunden merker det når den er på vei ut. Når hunden ikke finner noe ute på 50 m., vil den komme tilbake, og da finner den på tilbakeveien forhåpentligvis gjenstanden du kastet ut. Denne øvelsen gjør du også flere ganger, og etterhvert vil hunden lære seg å søke istedetfor bare å løpe tilbake til deg.

til toppen av siden

RUNDERING

Rundering eller søk, er en øvelse som går ut på å finne igjen mennesker ved hjelp av overvær
(i motsetning til sporsøk, da hunden søker med lav nese)
Og det er ofte denne metoden som brukes for å finne igjen mennesker som har gått seg bort. (I tillegg til sporsøk.)

Denne øvelsen krever at dere er flere, og det aller beste er å bli medlem i en brukshundeklubb,
hvor det finnes gode instruktører som kan hjelpe dere i gang.

Hvis du bare vil la hunden søke for moro skyld, kan dere la hunden se at et familiemedlem løper inn i skogen og gjemmer seg,
og deretter slippe hunden slik at den får lete etter den gjemte.
Men, hvis dere har lyst til å konkurrere, eller å utdanne hunden til redningshund, bør dere få rettledning i søksarbeidet av kyndige instruktører.

Har du lyst til å lære mer om hvordan du fortsetter med brukstrening,
og hvordan du kan løse problemer som dukker opp underveis,
anbefaler jeg at du melder deg inn i en hundeklubb som har brukshundtrening som en av sine aktiviteter.

til toppen av siden