Oppdatert:
December 29, 2004


HELSE

Når du får valpen din, har du forhåpentligvis fått med en veterinærattestsom viser at valpen er sunn og frisk.

Den skal også ha gjennomført en ormekur før du får den med hjem.

Hunder bør behandles jevnlig mot innvollsormorm.
Det finnes flere reseptfrie preparater på markedet, disse
fås reseptfritt på apoteket.


Vaksinering
Valpen din må vaksineres.
Uten vaksinasjoner kan den bli smittet av alvorlige sykdommer,
og du kan heller ikke ta den med på utstillinger eller andre arrangementer.

Forslag til vaksinasjonsprogram:

8 uker: Parvovirusinfeksjon (Candur P, Pavlan C)
12 uker:Parvovirusinfeksjon, Parainfluensa (Kennelhoste), Hepatitt (Smittsom leverbetennelse), Valpesyke. (Canlan 4)
16 uker: Parvovirusinfeksjon, Kennelhoste. (Canlan PP)
1. års alder: Canlan 4 , deretter årlig vaksinasjon resten av livet.
Canlan 4 og Canlan PP gis annethvert år, da vaksinene mot Parvo og Kennelhoste bare varer et år, mens Valpesyke og Hepatitt holder 2 år.



Du kan også vaksinere mot Rabies.
Skal du ha med hunden utenfor Norge og Sverige, kreves at du har gjennomført vaksinasjonsprogram mot Rabies.




tilbake til toppen



Daglig stell
Gjør til en vane å gå over hele hunden hver dag. Gjør en kosestund ut av det, hvor du klapper og koser,
og samtidig sjekker du ører, øyne, munn og tenner, poter og pels.

Tegn på at noe er galt, kan være nedsatt aktivitetsnivå, hunden har liten matlyst, er slapp.
Hundens slimhinner blir bleke, den kan ha diare, den kan ha feber.





Ører
For å hindre ørebetennelse eller andre ørelidelser, bør man jevnlig sjekke hundens ører, og rense disse dersom de er skitne eller lukter vondt.

tilbake til toppen

Hunder med hengende ører eller mye pels i ørene er mer utsatt for betennelse.
Bruk en vattdott surret rundt fingeren, med litt lunkent vann eller matolje på når du renser øret.
Er ørene skitne, bruk ørerensemiddel (fås kjøpt på apotek, hos veterinær og i dyreforretninger).

Har du en langhåret hund, har den ofte hår i ørene, noe som kan irritere øret.
Klipp håret, bruk pinsett for å nappe enkelthår inne i ørene.

Tegn på ørebetennelse:
hunden rister på hodet, klør seg i øret, øret lukter vondt og er skittent.
Kontakt veterinær om du mistenker at noe er galt.



Øyne
Skal være blanke og rene.
Litt puss om morgenen tar du bort med en vattdott fuktet med lunket vann.
Dersom hundes øyne er røde eller de "verker", kontakt veterinær.

Ikke la hunden sitte i bilen med hodet ut av bilvinduet. Både øyne og ører er vare for slik trekk.




tilbake til toppen


Tenner/munn.
Tegn på at noe er galt er ofte dårlig ånde.

Sjekk hundens tenner og munnhule.
Hunder får ofte tannsten. Denne kan du skrape bort selv, eller få hjelp av veterinær.
Det kan være lurt å venne hunden til tannpuss. Det finnes tannbørster og tannkrem tilpasset hunder.

Tenner kan brekke, og føre til betennelse. Kontakt veterinær.

Pinner og andre ting kan sette seg fast i hundens munn.
Dette fører ofte til betennelse/sår, og lukter vondt.





Poter/klør
Klipp klør lite og ofte.
Noen hunder sliter ned klørne selv, men på de aller fleste hunder må du klippe klørne dens.
Bruk en egnet klotang, og ikke klipp så mye at du kommer bort i nervene som sitter inne i kloen.
På hunder med lyse klør vises denne nerven, men på mørke klør sees ikke denne.

Sjekk også potene.
Fremmedlegemer kan sette seg mellom tærne/tredeputene. Betennelse/eksem kan også oppstå her.
Går du/sykler du på asfalt eller går i terreng med mye stein/mose, bør du sjekke potene ofte, da dette sliter hardt på tredeputene.


På langhårede hunder må du også klippe pelsen mellom tredeputene.
Spesielt vinterstid er det ubehagelig for hunden med "langt hår" under beina,da is og snø lett setter seg fast.




tilbake til toppen



Pels.
Hunder er utsatt for å få lus. Lus finnes til enhver tid i hundemiljøene.
Lus er ganske lett å bli kvitt,
og hundelus går ikke på mennesker, så ikke få panikk.
Tegn på at hunden har fått lus: Hunden klør seg ekstremt mye, spesielt i halsregionen, bak ørene, i brystet.
Lusene er så store at de kan sees hvis du leter godt.
Lusemiddel får du hos veterinær.


Flått
Har hunden din fått flått, fjerner du den ved å vri den rundt.
Smør e.l. får den til å løsne lettere.
Det finnes også spesielle instrumenter for flåttfjerning.
Flåtten i seg selv er ikke farlig, men den kan overføre alvorlige sykdommer.


tilbake til toppen



Bading
Er hunden din skitten og lukter vondt, bader du den.
Det finnes et utall av hundeshampo på markedet. Ikke bruk shampo beregnet på mennesker.


Enkelte hunderaser må klippes eller trimmes.
Oppdretter er som regel behjelpelig med dette, eller viser deg hvordan det skal gjøres.
Korthårede hunder trenger vanligvis ikke mer enn en omgang med børsten daglig, mens mer langhårede raser også må gres slik at ikke pelsen skal floke seg.





Skaff deg et førstehjelps-sett beregnet på hunder.
Og ta det med overalt hvor du har med hunden!
Er du langt fra veterinær, kan det redde hundens liv, dersom noe uforutsett skulle oppstå.

tilbake til toppen



HD (Hofteleddsdysplasi)
(utdrag fra artikkel av Peter Heim)

HD er en utviklingsfeil i hofteleddene. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre, og dette vil gi seg varierende utslag av problemer for den hunden som har HD.
Det er ikke så mye man vet om de mekanismer som trer i kraft ved nedarving av dispososjonen for HD, men man mener at egenskapen er såkalt polygenisk, dvs. at flere gener må dele ansvaret, for at lidelsen kan oppstå.
Man regner det som sikkert at begge foreldrene må fører gener for HD-disposisjon for at avkommet skal arve den.
Lidelsen nedarves ikke i seg selv, det er disposisjonen for å utvikle HD som nedarves. Dette vil i praksis si at den nyfødte valpen ikke har HD, men dersom valpen er arvelig belastet, kan den utvikle HD senere.
I tillegg til den arvelige disposisjonen spiller også miljøfaktorer inn, såsom foring, mosjon og veksthastighet for utvikling av HD.

HD gir deformerte hofteledd i større eller mindre grad, og i nesten alle tilfeller utvikles sekundærforandringer i leddet i form av forkalkninger. Når lårhode og hofteskål ikke passer til hverandre, vil vi få unormale slitasjeforhold i hofteleddet. Dette fører i sin tur til unormale trykkbelastninger på deler av leddet, noe som fører til at leddbrusken slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere skadene som er oppstått.

Det oppstår også unormale strekkforhold i leddbånd og leddkapsel i et slik ledd, og dette vil også medføre forkalkninger der disse strukturene har forbindelse med skjelettet.

En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende grad. Som regel vil ikke en hund med den mildeste formen for HD (svak grad) vise kliniske symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et helt normalt hudneliv.

Hunder med middels grad av HD, vil som regel vise symptomer før eller senere. Tidspunkt for når symptomene inntrer varierer fra hund til hund.Det vanligste mønsteret ved middels HD er at hunden begynner å vise tegn til stivhet ved 4 - 5 års alderen, uten det ser ut som tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Dersom man tilpasser kravene til hundens prestasjoner til det den selv ønsker å prestere, vil en slik hund normalt oppnå like høy alder som en HD-fri hund, og tilværelsen vil ikke være smertefull.

De hundene som mest sannsynlig får betydelige problemer, er de med sterk grad av HD og med store sekundærforandringer som følge av de unormale leddforhold som følger en hofte med dysplasi.
En slik hund vil i mange tilfeller være så sterkt plaget at vi kan snakke om en invalid hund, og den vil neppe ha en dag fri for smerter.
Det finnes likevel hunder med sterk frad av HD som fungerer tilnærmet normalt, men disse er unntak.

Jevn og regelmessig mosjon som er med på å styrke muskulaturen rundt hofteleddet, kan ofte føre til at hunder med varierende grad av HD vil kunne fungere bra. I enkelte tilfeller kan dette kombineres med smertestillende medikamenter.
Ellers er det også i mange tilfeller mulig å operere en hund med HD, slik at den vil kunne fungere
i dagliglivet.



til toppen av siden



FALSK/INNBILT SVANGERSKAP

Hunden tror den er gravid.
Denne "lidelsen" opptrer hos ca. 10 - 20 % av alle tisper.
Årsaken er usikker, men visse endringer i hormonene spiller en rolle.

Hunden produserer hormonet progesteron gjennom hele drektighetsperioden. Også tisper som ikke blir drektige produserer progesteron. Mot slutten av drektighetsperioden minsker produksjonen. Samtidig stiger innholdet av et annet hormon, prolaktin. Prolaktin er ansvarlig for melkedannelsen. hunder som ikke er drektige kan ha melkeproduksjon, og det er da snakk om falsk drektighet.

Falsk drektighet kan starte allerede få uker etter løpetiden, men forekommer oftest 9 uker etter løpetid. Det er på dette tidspunktet den gravide hunden ville ha født valper. Tilstanden varer normalt i 2 - 4 uker. Hunder som har en tendens til falsk drektighet vil ofte få det igjen etter hver løpetid.

En falsk drektig hund kan vise samme symptomer som en gravid hund. Hunden produserer melk, den starter med "redebygging", den samler gjenstander og passer på dem som om det var valper. Hunden kan miste matlysten, og den kan bli rastløs.
Som komplikasjoner kan betennelse i melkekjertlene forekomme.

Tispen kan også vise adferdsendring. Hun kan vise sterk beskyttelsestrang overfor gjenstandene hun ser som sine "valper".
Unngå konfrontasjoner med tispen når den forsvarer gjenstandene sine. Ignorer hunden og fjern tingene fra den. Avled den så med ball-lek eller lignende.

Falsk drektighet kan motvirkes ved økt mosjon og sysselsetting, og mindre formengder.

Forebyggelse av falsk drektighet er mulig ved sterilisasjon. Da fjernes eggstokkene, og hunden får ikke løpetid. Den beste tiden å sterilisere hunden på, er minst tre måneder etter løpetiden, eller når den falske drektigheten er over.


til toppen av siden





MAGEDREINING

Dette er en akutt lidelse som krever omgående behandling. Kommer man ikke raskt til
behandling, er det stor sjanse for at hunden dør.

Årsak:
Årsaken til at magedreining oppstår, er ukjent. Spesielt store raser med dyp brystkasse er disponert for sykdommen. Eks.: Grand Danois, St.ernard. Dobermann, Schäferhund m.fl.
Foring kun en gang daglig er med til å heve risikoen for magedreining.
Også hunder som spiser raskt, og stressede hunder mener man også har forhøyet risiko for sykdommen.
Mosjon og aktivitet med full magesekk kan være medvirkende årsak til magedreining.

Ved magedreining skjer en utvidelse av magesekken på grunn av luft/gass, etterfulgt av en dreining av magesekken. Er dreiingen på 360 grader vil det bli en fullstendig tilsnøring av magesekken slik at ikke luft og gass slipper ut. Magesekken vil presse på mellomgulvet og brystkassen slik at hunden får problemer med å trekke pusten. Magesekkens størrelse og dreining virker også inn på kroppens blodsirkulasjon slik at hunden kan gå inn i en sjokktilstand.

Symptomer:
Akutt utvidelse av bukomfanget. Buken kan bli spent som et trommeskinn.
Hyppig oppkast av både for og vann.
Åndedrettsbesvær.
Hunden vil/kan ikke gå, men sitter/står med spredte forben og hiver etter pusten.
Urolig.
Kollaps.

Behandling:
Intravenøs væsketerapi.
Dekomprimering av magesekken ved hjelp av sonde eller kanyle.
Kirurgisk inngrep, -fastsying av magesekken.

Perioden etter inngrepet er kritisk. Komplikasjoner som hjerteforstyrrelser, sår/hull i magesekk/tarmer, bukspyttkjertel og leverskader, infeksjoner kan oppstå.


til toppen av siden

til toppen av siden





Om HD
(hofteleddsdysplasi)



Innbilt
svangerskap




Magedreiing
Webmaster Birgit Husom
© 2002 Birgit Husom