Ohlsons verden Ohlsons dagbok Birgits Brukshundside
 

2000 2001 2002
 
April 2000
10/4
I dag er jeg akkurat 3 måneder. Mor har dratt meg med på mye disse ukene jeg har bodd på Biri. Jeg pleier å være med på jobb hver dag for å miljøtrene meg i byen. Og fordi jeg ikke kan passe meg selv i 8 timer hver dag. I storgata på Lillehammer er det ganske morsomt. Det er veldig mange som snakker til meg og klapper meg. Og så er det et stort dyr der som står helt stille. Det lukter litt rart, og så har det pels. Mor sier det er et utstoppa reinsdyr. Første gangen jeg så det, ble jeg litt redd, og prøvde å jage det bort med å bjeffe. Men det flyttet ikke på seg, derfor lista jeg meg forsiktig bort til det og snuste på det. Og så rart: under reinsdyret lå det jammen leverbiter. Så det var nok et snilt dyr. Noen ganger når mor jobber om kvelden får jeg lov å gå løs når vi går tur i gågata. Da jager jeg alle duene, og spiser alt sjokoladepapiret som folk har kastet om dagen.


13/4
I går var vi på trening i Schäferhundklubben igjen. Det er ganske morsomt, for da får jeg godbiter når jeg går ved siden av mor og ser på henne. Og så er det mange morsomme hunder der som jeg får lov å leke med. Mor pleier å ha med seg ballen min også, og den triller hun avgård slik at jeg må løpe og hente den igjen. Jeg har funnet ut noe lurt, forresten: Hvis jeg bjeffer når mor har ballen, faller den ned. Men jeg blir veldig sliten når vi kommer hjem. Da sover jeg helt til mor har tenkt å gå og legge seg. Jeg har en pinne som det sitter en hyssing i. Det er yndlingslekesaken min. Jeg synes det er morsomt når mor kaster pinne ut i snøen eller gresset slik at den ikke synes. Da løper jeg så fort jeg bare kan for å finne den igjen. Og da får ikke mor igjen pinnen , for jeg tar godt tak med tennene mine og holder så hardt jeg bare kan.


16/4
I dag har jeg bare vært ute og lekt alene. Mor har ikke villet være med ut. Sikkert fordi det ble vinter igjen i dag... Men hun har vært med meg og lekt med ball og med fille inne i stua. Og så flyttet jeg alle skoene hennes inn i stua mens hun satt ved den dumme PC'n sin. Og så har jeg drept filleryen vi hadde på kjøkkenet. I morgen har mor sagt at vi skal avgårde og trene oss igjen. Håper det betyr å lete etter kongler og pinner i skogen....


17/4
Jeg og "storebroren" min, Jacques var med mor for å trene oss i dag. Jacques trente på eliteøvelser, for han skal delta på lydighetskonkurranse snart. Jeg skulle trene meg på å gå spor. Men det skjønte jeg ikke noe av. Mor tok med lekepinnen min og gikk og gjemte seg. Og da ble jeg helt alene i verden. (Ikke helt, for Trine var jo sammen med meg, da.) De hadde visst ment at jeg skulle bruke nesa mi for å finne igjen mor, men jeg ble så fortvilet at jeg bare hylte da mora mi ble borte i skogen. Da Trine ville at jeg skulle gå sporet til mor, bare hylte jeg enda mer. Trine påsto at jeg hørtes ut som et helt tog, så fælt ulte jeg. (Og da kom mor tilbake. ) Mor mumlet noe om at "det blir litt av en brukshund, det, som ikke kan bruke nesa si til noe mer fornuftig enn å snoke etter mat på kjøkkenbenken.". Og så snakket hun om å vente til i morgen, til jeg blir kjempesulten. Da skal hun visst ta med maten min og gjemme den. (Jeg skal nok finne den igjen...)


19/4
I dag våkna jeg med to ståører. Ørenen mine har gått opp og ned hele tiden. Først hang det høyre øret, så det venstre, og så det høyre igjen. Og så er det helt nydelig påskevær i dag.


20/4
I går ble jeg kjemperedd i byen. Jeg gikk og rota i det blomsterbedet jeg pleier å rote i, helt i mine egne tanker. Så kommer en mastiff løpende i full fart rett mot meg. Jeg hylte alt jeg greide for å fortelle at jeg var liten og redd. Og jammen hjalp det, for den digre kjempen stoppa opp rett foran meg og bare så på meg. Og da skjønte jeg at han ikke var farlig, så jeg gikk bort og slikka han litt i munnviken. Eieren hans kom også løpende, (hun var nok litt for liten for hunden sin)


24/4
Uff, nå tror jeg ikke at det kommer til å skje noe mer spennende i verden! Mora mi tar meg ikke med på noenting som er morsomt! Det er kanskje fordi hun har jobbet 8 dager i strekk nå, og er sliten fordi hun ikke får somlet seg i seng om kveldene? Jeg begynner i allefall å bli lei av å aktivisere meg selv. I dag fant jeg på en ny aktivitet, forresten: Jeg kan hoppe fra sofaen og opp på bordet, stjele franske vafler, ta dem med på gulvet og lage bittesmå franske vafler utover hele stuegulvet. Jeg har lekt med beauceronbroren min i ettermiddag. Mor sier at vi snakker noe hun kaller hundespråk når vi leker. Jacques forteller meg at han er snill selv om han er stor, og jeg sier at jeg er liten og litt rampete. Og så løper vi så fort vi bare kan, han foran og jeg etter.


25/4
I kveld har jeg vært på IPOtrening. Det var kjempemorsomt, for der greide lille jeg å ta en bitepølse fra en stor mann. Og så løp jeg rundt med den og viste alle hvor stor og sterk jeg er.


29/4
I dag har vi vært på utstilling. Jeg er for liten til å stille meg ut, så vi har bare sett på de store schäferhundene. Jeg har hilst på mange i dag, både hunder og mennesker. Jeg har blitt ganske stor nå, nesten like høy som terrierbroren min. Og så har jeg ikke tisset inne på sikkert 14 dager. Jeg kan nesten å sette meg og legge meg når mor sier at jeg skal gjøre det. Jeg er veldig flink til det mor kaller innkalling. Hun sier jeg må lære meg hvordan man skal gå ut og inn også. Fordi jeg har det så travelt når vi skal ut at jeg spiser på mor når hun tar på seg skoene. Og så hopper jeg opp og ned på døra fordi da går det kanskje fortere å komme ut.


30/4
Idag ble det sommertemperaturer, og vi har vært ute i hele dag. Jeg har forstått hvordan man kan finne igjen ting ved å gå spor i dag! Vi har prøvd før, men da har mor gjort det så dumt at jeg ikke har forstått noenting. Når mor har gått ut i skogen, har jo jeg blitt nesten hysterisk fordi jeg har blitt igjen alene bare sammen med Trine. Og jeg har da ikke brydd meg om å lete etter Trine når hun har gått ut i skogen med lekepinnen sin. Men i dag tok mor med maten min og satte den ut i skogen. MATEN min, altså! Klart jeg måtte finne igjen den så ingen kom og spiste den. Og da måtte jeg jo finne ut hvor mor hadde gått. Hun hadde forresten mistet masse mat også som jeg spiste opp mens jeg gikk sporet hennes.





til toppen av siden

MAI 2000

3/5
Våren har kommet, og jeg har masse å gjøre ute. Jeg rydder og bærer det som er igjen av vinterens ved ut på plenen. Jeg tatt vekk granbaret mor hadde pakket over rosene. Og så graver jeg hull! Jeg har lært hva "bli" betyr også, forresten.


07/5
Jeg har vært med mor og gravd i hagen i to dager, så nå har nesa mi blitt helt grå. I dag har vi gått spor igjen. Jeg skjønner hvordan jeg skal gjøre det nå, så jeg løp likegodt sporet, jeg. Derfor skal vi visst bruke sporline neste gang, sier mor. Jeg må visst begynne å lære flere sånne lydighetsting også. Hittil har jeg stort sett bare fått lov å leke. Bite mors bukseben får jeg forresten ikke lov til, selv om det er kjempemorsomt!


12/5
jeg har vært på trening denne uka også, både IPO og miljøtrening. Og jeg har gått spor igjen. Med sporline på. Mor hadde "mista" ballen min i enden av sporet, og den fant jeg! Mor kalte meg et monster i kveld. Sikkert fordi jeg ble litt hyperaktiv en stund. Jeg løp og løp, og kasta meg over Archie og bet meg fast. Og så løp jeg igjen. Ingen hjemme hos oss har fått høre nyheter i kveld. Jeg greier å lage ganske så mange desibel med lyd, nemlig. (Jeg kan gjøre nesten så mange rampestreker jeg vil, mor synes jeg er en flott valp uansett.)

til toppen av siden



17/5
Hva har vi gjort siden sist? Terget Archie, (tror han begynner å bli litt lei av maset mitt) ,jeg har vært masse ute og lekt, og vi har gått spor. Mor synes jeg er flink til å gå spor, og sier at det er hennes skyld og ikke min , dersom jeg ikke blir en bra sporhund når jeg blir stor. I sporet mister mor mye rart, - godbiter, pinner og lekesaker. Kanskje det er hull i lommene hennes? Jeg pleier i alle fall å finne det igjen, jeg. I skogen i dag så jeg noe skummelt! Stort og rundt, og så lå det midt i veien. Jeg stilte meg opp to meter ifra, busta meg og bjeffet. Men det flyttet seg ikke, så jeg snek meg innpå monsteret og lukta på det. Og da kjente jeg det igjen , for sånn lukter veden vår også. "Tømmer", kalte mor det.

21/5
Nå har jeg vært hjemme i tre dager mens mor har vært på jobb. Mor sier det er bedre for meg å være i hundegården enn å være med på jobben. Jeg har selskap av Jacques, som bor i gården ved siden av min. I går gjorde jeg noe morsomt! Vi har (hadde) en hageslange. Nå er det ingen hageslange lenger, det er en lang hagespreder. Jeg bare trakk den ut og spiste litt på den. Mor så ganske rar ut i ansiktet sitt da hun oppdaget hvor flink jeg hadde vært.


27/5
I dag har vi vært i skogen, både jeg og Jacques. Vi har gått spor. Jeg får ikke gå flere spor i skogen, sa mor. Det er visst fordi jeg har det så travelt. Mor har bestemt at jeg skal gå midt i sporet og ikke vimse fra side til side. Og da er det bedre å trene på gress, sier hun. Fordi da ser hun hvor hun har gått. I skogen i dag bare braste jeg avgårde, og så var det så mye kratt der at mor ikke så hverken meg eller hvor jeg gikk. Egentlig trenger jeg ikke mor i andre enden av sporlina, jeg greier utmerket godt å fikse sporet på egenhånd! Jacques er nok flinkere til å gå spor enn meg. Han gikk et langt spor med mange vinkler og mange morsomme pinner . Han skal visst på konkurranse i sommer, så da må han trene. Det var et skummelt dyr i hagen vår i dag. Jeg ble ganske redd, så jeg busta meg og bjeffet så grovt jeg bare kunne. Da kom mor ut for å hjelpe meg, så da ble jeg litt modigere. Tullehund, kalte mor meg, og sa at nabokatta ikke var noe å bry seg om. (Men det kunne da ikke jeg vite, vel!) Ellers så var jeg litt syk i går. Bare litt, altså. Jeg var slapp og orka ikke maten min. Og så hadde jeg bleke slimhinner, sa mor.


28/5 I dag har jeg hatt besøk. Av en liten jente på bare to år. Vi løp frem og tilbake med hver vår tennisball, og så holdt hun rundt meg og koste med meg. Mor var dum, tenk hun trodde ikke at jeg var grei med sånne små mennesker! Hun så nok for seg at jeg skulle spise på det. Men det at jeg tygger litt på mor iblandt, betyr vel ikke at jeg tygger på alle mennesker, vel!


31/5
Mor har nesten ikke tid til meg :-( Hun har impulspåmeldt Jacques på bruksstevne, og bare trener!






til toppen av siden





JUNI 2000
12/6
Nå er det en stund siden sist. Men det har ikke skjedd så veldig mye.
Jeg vokser jo litt, da. Og så ble jeg 5 måneder den 10. juni.
Nå i helgen har jeg for det meste vært i hundegården eller i bur. Far har feiret bursdag, og det har ikke jeg fått være med på. Det er nok fordi ingen har lært meg hvordan man oppfører seg i selskaper.
I dag har vi vært og trent litt spor. Mor syntes ikke jeg var så veldig flink i dag. Men vi var på et sted vi aldri har gått spor før, og det var veldig mye som foregikk rundt oss. Jeg måtte jo se på alt det andre også.




 17/6
I dag har jeg vært hos veterinæren og fått Rabies! Det var ikke ordentlig rabies, men rabiesvaksine. Nå må jeg vente i 4 uker, og så skal veterinæren stikke meg igjen. Og så skal det gå 120 dager, da skal de ta blodprøve av meg for å se om vaksinen har virket. Og så skal jeg være med mor til Danmark. Mor og far er der innimellom, - de drikker billig øl, og så sykler de av veien og opp i blomsterrabattene etterpå. I allefall har mor fortalt at hun gjorde det sist hun var i Danmark.
Mor har snoket litt rundt i Aalborg-distriktet, der de pleier å være, og det er visst noen hundeklubber som trener i nærheten, slik at vi kan gå dit og trene meg når jeg er i Danmark også.
Nå har jeg nesten ingen tenner i munnen min. Tennene mine bare spretter ut, jo. Mor fant igjen tre tenner da hun vasket gulvet i dag. (Det er litt vanskelig å spise hard mat uten tenner, faktisk.)



24/6
Heisan.
Jeg og mor trener fortsatt mye på å gå spor. Det synes jeg er kjempemoro, og jeg begynner å bli ganske flink.
Jeg har sluttet med å plukke opp apportene, fordi det er morsomere å fortsette på sporet. Men mor tror visst at det skal gå over, og at jeg skal begynne å ta opp tingene igjen etter hvert.
Og så har hun begynt å bestemme at jeg skal sette meg hver gang hun stopper når vi trener på det hun kaller "fri ved foten". (Det ser sikkert mer ut som fri byks og hopp ved foten.)
I går gjorde jeg noe mor syntes var litt dumt. Men hun kan snart lære seg å gjemme de tingene hun ikke vil at jeg skal spise på, det er mye lurere! Det jeg gjorde, var å spise opp alle bladene på en solbærbusk hun hadde kjøpt og skulle plante i hagen. (Så nå har hun plantet en "solbærpinne" i hagen sin.)


til toppen av siden

JULI 2000

02/7
I dag og i går har jeg øvd meg på å gå spor som noen andre har kryssa. Det er ikke så vanskelig. Men jeg ble litt nysgjerrig da det sto et menneske ute i skogen bare 10 meter fra der sporet mitt gikk. Jeg måtte stoppe opp og se litt.
Jeg fikk se at både mennesket krysset sporet, og jeg satt og så på at mor gikk opp sporet mitt. Så jeg kavet meg veldig opp før jeg skulle gå. Så mye at mor ikke fikk meg ordentlig ned på jorda igjen. Men jeg gikk da sporet likevel, selv om jeg kasta meg avgårde, og nesten grov meg ned i bakken for å komme fortere framover.
Etterpå gikk jeg et spor som hadde ligget i 1/2 time, uten at jeg hadde sett at noen gikk det opp. Det gikk bedre, fordi da stressa jeg ikke så fælt. Uff, mor har sikkert tenkt at vi skal trene meg på å roe meg ned også..
Sånne IPO-greier har vi ikke gjort på lenge. Mor har sagt at det ikke blir noe mer av det før jeg har fylt opp munnen med nye tenner. (Jeg er snart ferdig med tannfelling nå, forresten.)
I dag fant jeg ut at jeg kan å svømme. Det er enkelt, jo. Og så fint, for da kan jeg hente store pinner langt ute i vannet.
Vi møtte en mann som sykla med to engelske settere da vi var og bada. Da ble jeg litt nysgjerrig, og litt usikker, og syntes jeg skulle ha vært og hilst på de to hundene. Så jeg bjeffet og hylte, uten at det hjalp det aller minste.
Litt senere på turen vår nådde vi dem igjen, - de sto og snakka med noen andre mennesker. Da lurte mor meg, slik at jeg glemte å bjeffe. Før jeg rakk å se ordentlig på dem, ga hun meg pølse, og snakket med sånn rose-stemme. Da måtte jeg jo følge med mor for å se om det kom mer pølse. Og plutselig var vi like ved disse rare hundene. Og fordi jeg ikke bjeffet eller bråkte, men satt pent og så på mor, fikk jeg lov å gå og hilse på dem etter at mor hadde snakket litt med mannen.
(Vi så hester også, -de er kjempestore og kjempeskumle!)
Nå er jeg sliten, så jeg har lagt meg ute i hagen for å sove litt.

til toppen av siden




11/7
I helgen var jeg i Sverige. Der traff jeg to av søskenene mine. Det var kjempemorsomt! Vi lekte, gikk tur og vi var også i den svenske skogen og gikk spor.
Vi var egentlig ganske like, selv om vi er litt forskjellige i størrelse og farge.
Kanskje vi skal treffes til høsten også. Det blir sikkert like morsomt da også.

13/7
Mor har bestemt at vi skal miljøtrene oss enda mer. Jeg har begynt å si VOV-VOV-VOV hvis vi møter noe skummelt, slik som hunder, hester og andre skumle dyr. Mor tror at årsaken er en kombinasjon av usikkerhet og nysgjerrighet.
Hun har tenkt å fortelle meg at det er hennes jobb, ikke min , å skremme bort skumle vesener. Og så har hun tenkt å lure meg med gobiter og kontakt når vi møter skumle ting.
Jeg har fått lov å gå løs i hagen hjemme. Nå skal jeg visst ikke få lov til å være ute alene mer heller. Jeg bjeffer litt hvis jeg ser skumle ting hos naboene, nemlig. Og det skal ikke bli en vane, sier mor.

Senere, samme dag.
Nå har vi vært på travbanen og sett på hester. De er ikke så veldig farlige likevel. Jeg bjeffa litt med det samme jeg så en av hestene, men så sa mor at det bare var tøys å bjeffe sånn. Og så sa hun at jeg var flink når jeg bare titta uten å si VOV-VOV. Før vi dro igjen lå jeg utenfor netting-gjerdet, mens hesten sto på andre siden.Jeg spiste levergodiset mitt, mens hesten spiste løvetanngodis.

til toppen av siden

16/7
Jeg har vært på Norsk Vinner i to dager for å bli flinkere til bare å se på andre hunder, og ikke stresse meg opp.
Men noen hunder er så veldig skumle, og da bråker jeg litt. Mor prøver å avlede meg, men noen ganger er hun opptatt med å snakke med andre, og glemmer meg, - helt til jeg setter i gang med bjeffinga mi.
Men stort sett er de andre hundene OK.
Jeg stresser fælt med det samme jeg kommer til et nytt sted hvor det skjer noe. Da får jeg ikke gå noe sted før jeg har roet meg ned.

Forrige dagen var jeg i gågata i byen. Da gikk det trill rundt i hodet mitt, for det skjedde så veldig mye, og det var mennesker overalt. Da bare hylte og skreik jeg, så mor satte seg ned midt i gata sammen med meg, og så satt vi og spiste godiser helt til all innmaten i hodet mitt falt på plass igjen.


23/7
Jeg har vært i byen igjen. Da greide jeg å være i gågata uten å stresse. Jeg bare titta på hundene vi møtte, og fikk ros av mor.
Og jeg har gått mer spor. Trine satt på ryggsekken sin ute i sporet mitt. Det gjorde at jeg ble noe ukonsentrert, -jeg kjente jo lukta av henne og lurte fælt på hva hun gjorde i sporet mitt. Og da jeg kom dit hun satt, løp jeg bort til henne og hilste på, men hun ville ikke snakke med meg, så da begynte jeg å gå spor igjen.
Jeg har lært meg hva "Dekk" betyr nå. På ordentlig, altså. Jeg trenger ikke se ballen eller godbiten, og mor trenger heller ikke å bruke håndtegn for at jeg skal leggge meg.
I morgen skal vi trene på å "Bli". Det er det aller vanskeligste, for jeg har det så veldig travelt med å gjøre ting hele tiden.

28/7
Idag har jeg spist opp stamtavla til broren min. Jeg spiste resultatskjemaet fra MUH-testen og Funksjonsanalysen hans også.




til toppen av siden



AUGUST
07/08
Jeg fikk vondt i benet mitt på lørdag, og det er ikke gått over ennå. Jeg holdt på med noe ute,
og så hørte plutselig mor at jeg hylte noe helt forferdelig. Da hun kom ut, så hun at jeg
gikk på bare tre ben. Hun sjekket om jeg hadde skåret meg opp, eller stukket meg på noe, og strakk og dro i benet mitt. Men hun skjønte visst ingenting.
Hun har vurdert å ta meg med til veterinæren, men hun vil "se det an" som hun sier. For jeg
blir bedre og bedre for hver dag. Og så får jeg ikke lov å leke og hoppe sammen med broren min. Jeg skal ta det med ro, sier hun. Det er jammen lettere sagt enn gjort når man er en valp med masse overskuddsenergi!
Ellers trener vi en del på lydighetsmomenter nå. Litt apportering, litt "inn på plass", og vi trener på at jeg skal se på mor når vi går "fri ved fot." Og så jobber vi med å "bli sittende". Det er kjempevanskelig, altså!
Og vi trener fremdeles på å være stille og ikke stresse oss opp til de store høyder. Mor sier hun synes det går ganske bra. Og at hun nok skal greie å styre stresset mitt.


18/08
Benet mitt ble bra igjen helt av seg selv! Så nå kan jeg løpe og hoppe igjen uten at det gjør vondt. Mor og jeg har vært med IPOgruppa og trent litt innimellom. Det som er dumt, er at mor jobber en del på kveldene, og derfor får vi ikke blitt med på IPOtreninga mer enn to ganger i måneden. Så nå vurderer hun om vi kanskje skal slutte. Og trene bare "vanlig" bruks istedet. Skal vi bli flinke i IPO må vi nok trene oftere enn vi har gjort.
Jeg begynner å lære meg en del lydighetsmomenter nå. Mor synes jeg lærer ganske fort. (Jeg er da ikke dum!)
Neste uke akal mor ha ferie og reise bort. da skal jeg bort også, - jeg skal bli passet av en tante. Den tanten gruer seg til å ha meg. Det er fordi jeg bestandig har det travelt med å gjøre ting. Men det er vel ingen som gidder å bare ligge uten å gjøre noe, vel! I allefall ikke når man er en brukshundvalp.





til toppen av siden


01/09
Mor har vært bortreist denne uka, og jeg har passet på far. - Egentlig er det far som har passet meg, da. I morgen skal både mor og far reise bort, så da skal jeg være hos "tante". Mor er litt engstelig for at jeg skal terrorisere tante. Jeg er jo ganske aktiv, da, og tante er ikke vant med å ha valper som løper i full fart hele dagen. Men jeg kan å oppføre meg ordentlig også, hvis jeg vil.
Jeg greier å konsentrere meg litt også. For eksempel greier jeg å ligge i dekk bittelitt. Og jeg greier å sitte stille og bli sittende mens mor går til kjøkkenbenken og henter godbit til meg.
Mor sier at det hun får gratis med en slik valp som meg, er arbeidsvilje, søkslyst og en uslitelig motor. Men samtidig er det ikke så enkelt for meg å holde munn og ikke bjeffe, hyle og pipe. Og så liker jeg å bestemme litt selv. Leker, for eksempel, er mye morsommere å leke med alene enn å leke dele dem med mor. Bytteleken er litt morsom, da har hun har to baller, og hvis jeg kommer til mor med den jeg har, så får jeg den andre.
Nå skal jeg sove litt, og så skal vi ut i skogen og gå et spor. Vi har for det meste gått på gress, og jeg synes lyng er litt ekkel og vanskelig. Derfor har mor bestemt at vi skal trene på å gå på lyng. Og så skal vi gå et spor som har ligget i minst en halv time. Hvis sporet er for ferskt går jeg så fort at mor får vondt i hendene av sporlina.

13/09
Nå har mor bråbestemt seg for at vi skal på kurs i helga. Hvorfor? Jo fordi vi ikke blir enig om hvor fort man skal gå spor. Mor synes ikke vi skal gå fortere enn at vi har tid til å få med oss apporter og vinkler.
I går prøvde vi oss på feltsøk. Det er lenge siden sist, så vi starta med at Trine gikk ut i feltet med en ball som hun "mista". Og så fant jeg den. Vi gjorde dette tre ganger, og jeg løp fortere og fortere for hver gang, fordi det var så morsomt.
Og så har jeg nesten lært å apportere nå.



til toppen av siden



OKTOBER
05/10
Mye har skjedd nå i det siste. I allefall i hverdagen min. Mor har begynt å bestemme nesten alt. Jeg har funnet ut at det lureste er å gjøre som hun sier. Jeg prøvde å la være å komme når hun ropte, men da satte hun en lang line på meg, slik at jeg ikke fikk sjans til å stikke av. Jeg har også prøvd å lukke ørene når hun ber meg sitte før vi skal gå ut, men det nytter ikke det heller.
Jeg har fått mange flere regler nå enn jeg hadde tidligere. Det er slutt på den frie valpeoppdragelsen, sier mor.
På kurset vi var på lærte mor et smart knep. Hun har lært seg hvordan hun kan få meg til å gå spor på en roligere måte, og nå får jeg lov å gå spor nesten hver dag. Det er kjempemorsomt, selv om jeg ikke får lov å løpe spor lenger.
Vi har prøvd oss på litt feltsøk også. Da løper jeg i full fart ut i skogen for å finne igjen tingene mor har mistet.
Og så har vi begynt å trene ordentlig på å gå fri ved foten, sitt, dekk og innkalling. Fri ved foten er veldig vanskelig, fordi jeg klarer nesten ikke å være så rolig at jeg greier å tenke. Jeg stresser meg litt opp, og så blir det bare masse lyd og masse "armer og ben" som går til alle kanter. Og så må vi begynne på nytt igjen mange ganger.
Jeg har gjort en rampestrek i dag også, forresten: Jeg har gravd opp 8 tulipanløker og spist dem opp!

11/10
Hei igjen.
I kveld har vi vært på trening igjen. Mor syntes jeg var kjempeflink! Jeg greier å gå fri ved foten uten å hyle og hoppe!!! Mor har brukt bare godbiter når vi har trent, og vi har hatt mange pauser under treninga for at jeg skal få samlet tankene mine. Og det har vært lurt, for nå har jeg skjønt hvordan mor vil at jeg skal gå. Når vi trener innkalling løper jeg så fort jeg kan, og setter meg rett foran mor og ser på henne. Jeg løper veldig ofte litt for fort, slik at jeg feilbedømmer avstanden og kolliderer med mor, men det synes hun ikke er så farlig. Det viktigste er at jeg kommer fort, sier hun.
Nå skal vi trene masse på å bli sittende og å ligge i dekk litt lenger. Det synes jeg nemlig er bare dumt! Det er mye morsommere å løpe enn å være helt i ro.

15/10
I dag er endelig været bedre. Ser faktisk solen igjen.
Mor har lovt at vi skal ut i skogen i dag. Jeg må trene på å gå spor. Jeg går veldig fint i medvind nå, setter nesa ordentlig i bakken og stresser ikke så fælt lenger. Er bare litt "hektisk", som mor sier. Men jeg blir litt frustrert i motvind noen ganger. Jeg får jo sporferten rett i nesa, og da synes jeg ikke at det er nødvendig å ha nesa nede i sporet hele tida. Men mor har bestemt at jeg MÅ. Så når jeg løfter hodet og mor holder igjen i lina, hender det at jeg hyler litt før jeg gjør som mor vil.
Jeg får ingen godbiter i sporet lenger, bare tingene mine. Mor har bestemt seg for at det er på denne måten vi skal gjøre det.
Mor synes det er veldig dumt at vi ikke får trent IPO, for det er jo litt morsomt, da. Men hun må bytte jobb dersom vi skal få det til, fordi hun jobber de dagene det er IPOtrening i klubben.


til toppen av siden


21/10
I dag har vi vært i skogen igjen. Mor har vært instruktør på et dressurkurs, og i dag tok hun med hele dressurkurset ut i skogen. De skulle prøve å gå spor. Jeg måtte sitte i bilen helt til alle var ferdige. Jeg hylte ganske mye! Men etterpå fikk jeg gå et lite spor også. Og tenk, jeg greide å konsentrere meg og gå nesten hele sporet uten å løfte hodet og hyle. (Gjorde det bare en gang.)
Jeg var på IPO-trening igjen på tirsdag. Mor er så ubestemt, hun greier liksom ikke å helt bestemme at vi skal slutte. Jeg synes det er kjempemorsomt, så jeg synes vi kan fortsette å trene IPO.


22/10
I dag har vi vært sammen med fire andre i skogen og trent rundering. Det har jeg aldri gjort før. Jeg skjønte ingenting, jeg!
Først lekte Trine med meg, og så løp hun ut i skogen og satte seg bak et tre. Jeg hylte, og så slapp mor meg slik at jeg fikk komme bort til Trine og leke.
Men så gjorde de noe jeg ikke skjønte noe av. Mor tok meg med litt unna, Da vi kom tilbake, ba hun meg sitte, og pekte ut i skogen. Hva, hvorfor, hvem.... alt bare gikk trill rundt i hodet mitt, så jeg hylte og skreik alt jeg kunne, mens jeg fulgte med på hva mor gjorde. Det var helt sikkert noe morsomt som skulle skje, jeg visste bare ikke hva!
Da tok mor meg med bort igjen. (Mens jeg var borte, tror jeg at Ingrid kom løpende tilbake fra skogen.) Så lekte Ingrid med meg, og løp ut i skogen. Minst 50 meter ut i skogen løp hun. Og
jeg fikk lete etter henne. Da jeg så at hun satt bak et tre, visste jeg egentlig at det var Ingrid, men hun så litt skummel ut, så jeg var litt forsiktig da jeg nærma meg.... Men jippi, - hun hadde ballen min med seg, jo! Jeg synes egentlig det har vært en hel del skumle ting i verden en stund nå. Mor bare blåser av meg og kaller det puberteten, hva nå det betyr.




NOVEMBER
01. 11
Vi har tatt det med ro i det siste. Gått et par spor, og trent litt kontakt og fri ved foten. Vært på en IPO-trening. I helga var jeg med mor på et hundekurs for mennesker. Der traff jeg mange store hunder som jeg var litt redd. De var kjempestore, jo. Da gjorde jeg meg bitteliten, og krøp bort til dem for å slikke dem litt i munnviken. Deretter lekte jeg med dem, for de var ikke så farlige som de så ut til å være.
Kurset vi var på var et kurs for instruktører, og de lærte om hvordan de skulle bli bedre til å observere, tolke og løse problemer som mange har med utagerende hunder.

til toppen av siden


11.11
Nå har jeg blitt veldig flink til å gå fri ved foten. Kjempeflink! Mor og jeg trener mye på dekk og bli nå. Jeg har lyst til å legge meg på siden når jeg skal dekke, men det får jeg ikke lov til. Mor setter foten sin helt inntil meg slik at jeg ikke får en eneste sjanse til å "velte" når jeg legger meg.
I dag har det hendt noe veldig leit og trist. Monica, (som er datter til moren min), og samboeren hennes, fikk en valp i går. En liten og søt blandingsvalp. Jeg og mor reiste på besøk i dag for å se på valpen. Og mens vi var der, ble det lille nurket påkjørt av en bil og døde. Mor gråt, fordi hun syntes det var så veldig leit det som skjedde.



19.11
Monica og Tom har fått seg en ny liten valp, minst like søt som den som ble overkjørt.
Ellers så har det kommet masse snø her jeg bor nå. Men bare noen kilometer unna er det barmark fremdeles. Vi bor litt opp i høyden, nemlig. Nå regner det igjen. - Det har det gjort i hele høst, så det har blitt ganske normalt.
Jeg har vært i skogen sammen med mor og mange andre schäfere og mennesker i dag. Jeg har gått et spor som hadde ligget i to timer og var krysset av mennesker og elg. Mor var ganske imponert over hvor fint jeg taklet alle forstyrrelsene. Jeg møtte en annen hund som gikk spor også uten å bry meg om ham. Når sporet er såpass gammelt stresser jeg ikke heller, jeg har nok med å konsentrere meg...
Og så prøvde vi rundering igjen. Mor må tenke veldig for å få lært meg det. - Fordi jeg hyler og stresser noe helt infernalsk, og så gård det bare trill rundt i hodet mitt, og jeg skjønner ikke noenting.
Men det gikk bedre enn sist vi prøvde, i alle fall. Mor har tenkt litt, og hun tror visst hun har funnet måten vi kan få inn i hodet mitt at det er noen ute i skogen.


DESEMBER
13/12
Hei igjen. Det er fortsatt barmark, snøen har kommet og gått.
Så vi trener spor fremdeles. Jeg begynte å stresse mer og mer, så nå har vi gått tilbake til "scratch". Det vil si at jeg går helt ferske godbitspor med pølsebiter tett-i-tett. Da går jeg veldig bra. Så skal vi etterhvert prøve å gå noen "vanlige" spor innimellom.


til toppen av siden







01.01.2001
Lenge siden sist jeg skrev i dagboka mi nå. Tenk nå er jeg snart ett år gammel. Mor sier jeg er veldig barnslig ennå. Inni hodet mitt er jeg fremdeles en liten valp, sier hun.
Snøen kom ikke før nå i romjula, så vi har trent spor helt fram til nå. Det med spor har gått litt opp og ned.... Og årsaken til det er ikke viljen eller evnene mine, men at jeg skrur meg så veldig opp når jeg tror vi skal gjøre noe morsomt. Og når jeg skjønner at vi skal gå spor, ja da hyler og hopper jeg. Jeg er den eneste hunden mor vet om som greier både å hyle og å gå spor på en gang!
Vi har gått helt tilbake til "babyspor" igjen. Det er spor som er ca. 20 - 40 meter lange med pølsebiter i alle fotspora. Da blir jeg så opptatt og konsentrert om pølsene at jeg ikke stresser. Etter to-tre uker med bare slike spor, var det plutselig en dag et lengre spor uten pølser i. Og tenk, jeg greide å gå det sporet også, -jeg trodde at bare jeg lette godt nok, så var det sikkert pølser i dette sporet også. (Neste gang vi gikk spor fant jeg masse pølse igjen.)
Jeg trener fremdeles IPO, -da leker jeg med Arne og Rolf. De tar den morsomme armen på seg, og så får jeg lov å bjeffe av hjertens lyst, trekke av dem armen, og løpe stolt omkring med den etterpå.
Ellers så trener vi fri ved fot, apportering og sånt. Det er morsomt det også. Så morsomt at jeg bare må hyle og skrike litt innimellom. Hjemme er jeg ganske flink til å være rolig nå. Men jeg må være med på alt mor gjør for å se om det kanskje skal skje noe morsomt.
Når mor har fridag igjen skal vi prøve å snørekjøre på ski, sier hun. Det er sikkert morsomt det også. Broren min Jacques er veldig flink til det, og nå skal jeg få være med også.

05.01.01
Jeg løper og leker i snøen hver dag nå. Snø er kjempemorsomt! Vi leker med ball og apportbukk også. Apport er morsomt. Når jeg har hentet den og har satt meg pent foran mor, får jeg ballen min. Snørekjøring var kjempemorsomt. Det gjorde vi i går. Jeg og Jacques løp foran i full fart, og mor hang etter på ski.
Jacques løp forrest, og jeg løp alt jeg kunne for å nå ham igjen.Jammen godt vi ikke møtte noen andre, for da hadde vi helt sikkert kjørt dem ned! Vi løper ganske fort nemlig, og vi stopper ikke før mor har sagt STOPP minst tre ganger.
Nå er jeg sliten og har lagt meg for å sove. Jeg kjedet meg i kveld, så jeg har aktivisert moren min. Jeg "mister" ballen min under sofaen, og så går jeg til mor og maser, og vet dere, da får jeg henne til å hente ballen min igjen. Jammen er jeg lur!

til toppen av siden

10.01.01
I dag har jeg bursdag. Jeg er ETT år! Vi har feiret med å spise pølser. Og så har vi vært på trening i schäferhundklubben. Jeg har fått bursdagskort fra Trine og hundevennene mine som bor sammen med henne.
Jeg har lært mye dette året, og mor har lært mye av meg også. Hun har ikke hatt hund som har stresset så fælt som jeg gjør noen gang. Så hun har måttet tenke ganske mye, tror jeg.
Egentlig har vi det ganske fint sammen.

I går kveld var vi på RIK-trening. Da var det en kjempeflott måneformørkelse. Ikke en sky på himmelen, bare en kobberrød måne og masse stjerner.

14.01.01
Mor og jeg har vært på skitur. Uten Jacques. Jeg løp like fort selv om det var bare jeg som trakk mor. Mor ble kjempeimponert!
Vi møtte mange mennesker, -og hunder også. Jeg brydde meg nesten ikke om dem, jeg. Bare løp fort forbi. (Jeg hadde veldig lyst til å stoppe og hilse på en elghund, men det fikk jeg ikke lov til.)
Det er et helt nydelig vintervær i dag. 5 kuldegrader, sol og nyoppkjørte skiløyper. Skiløypa "vår" begynner bare 100 meter fra huset vår. Den løypa er oppkjørt hele vinteren, og da har vi ca. 10 km. i greit skogsterreng.

22.01.2001
Vi har vært på bytur i dag. Ruslet litt rundt i gatene og sett på mennesker, biler og andre hunder. Jeg går veldig fort når jeg skjønner at vi skal gå i byen. Jeg løper avgårde, slik at mor tar fram sinnastemmen sin og sier at jeg skal gå pent. (Og så får jeg pølsebiter når jeg skjerper meg.) Vi har kjørt heis og vært på kjøpesenter også. Det er ikke det minste skummelt. Men da jeg ville kjøre rulletrapp, sa mor nei. Hun var redd for beina mine, og for at jeg skulle få hysterisk anfall midt i trappa. Jeg blir vel ikke hysterisk jeg, vel!
Jeg og mor begynner å få til lydighetsøvelsene nå. Vi samarbeider mye bedre, og ingen av oss hyler. Men vi er ikke helt enig om hvordan "DEKK" skal være. Mor sier at dekk er å legge seg fort-fort, og ligge helt stille uten å bevege seg. Jeg også vet at man skal legge seg kjemperaskt, men jeg mener at det ikke gjør noe om man velter seg over på siden når man blir lei av å ligge stille. (Jeg synes at man kan ha lov til å spise snø også.)
Mor har blitt gal, forresten. Hun har sagt at vi skal melde oss på i en klasse som heter nybegynner B når det skal være NM i IPO. Så nå må jeg forte meg og bli flink.
Og så skal jeg til Sverige på MH- test i mai sammen med alle søskenene mine.

27.01.01
Vi har trent denne uka også. Litt lydighet sammen med schäferhundklubben, og vi har vært på besøk hos en annen hundeklubb som har trening innendørs. Var der for å få litt miljøtrening, og alt gikk helt greit. I morgen skal vi på appellcup. Jeg skal bare være med og se på, for jeg kan ikke alle øvelsene ennå. Jeg greier ikke å sitte og ligge stille lenge nok til å få poeng på sånne bli-øvelser. Derfor skal jeg visst bare se på at Jacques og mor deltar.
Mor og jeg så på videofilm på torsdag. Det var en film med IPO-hunder som trente, og gjett om det var spennende! Jeg satt stille foran TV'n og så på nesten hele filmen. Jeg hjalp hundene i filmene litt med å halse i bevoktningen også.

til toppen av siden


FEBRUAR

04.02.01
Nå har det vært ordentlig vintervær noen dager. Mellom -20 og -30 grader hver dag. Når vi går tur, ser jeg nesten ikke mor inni alle klærne hennes. Både jeg og Jacques er for det meste inne, så det blir litt kjedelig innimellom. Heldigvis for mor er vi gode venner, - vi leker med balll og spiser på hverandre.
Nå holder det holder ikke lenger med Karaktertest for å stille i IPO, jeg må ha bestått Ferdselsprøve. Det betyr at jeg må lære meg å gå pent i bånd. I reglene for den prøven står det jammen at hunden (det er meg, det) skal gå bortover gaten sammen med føreren sin, og da skal båndet være slakt! Det blir vanskelig, det.
-Jeg som bestandig har trodd at å gå i bånd betyr å trekke avgårde med mor på slep....




10.02.01
Endelig har kulda sluppet taket. Det har vært -30 grader, og det er altfor kalt for både mor og meg. Så vi har bare gått små turer og kjedet oss. Beauceronbroren min Jacques skal bli pensjonist nå. Han halter fælt nå i kulda og enda verre blir det hvis han belastes.Heretter blir det bare turgåing og litt lett lydighetstrening og spor for ham, har mor bestemt. Han har fått forkalkninger i albuleddet, - kanskje det er en gammel skade eller noe. Han har jo alltid vært aktiv, hoppet og lekt og vært løpsidiot.
Forrige uke ble det ingen IPOtrening. Ingen av oss som trener ville ut i kulda. Men denne uka har vi tent litt lydighet iallefall. Vi var i en treningshall på torsdag. Da bestemte mor at jeg skulle ligge i fellesdekk midt mellom to store voksne hanhunder. Det ble litt ekkelt, for mor gikk så langt vekk fra meg. Mor har lovt at hun ikke skal gå så langt bort mer, (iallefall ikke før jeg har skjønt at det ikke er farlig).
Nå pirker mor veldig når vi går fri ved fot. Jeg får ikke lov å hyle, og jeg må gå tett,tett rundt når vi tar helomvending. Men det er helt OK med pirk, det er morsomt det også.Jeg hyler ikke så mye som tidligere, -jeg tar et hyl på første skritt når vi starter fri ved fot, og etter alle holdt'er. Jeg tar et bjeff på innsitten på innkallingen, og jeg tar et starthyl når jeg skal hente apportbukken. Og selvfølgelig hyler jeg imellom øvelsene når det blir kjedelig. Dere synes sikkert at jeg hyler mye, dere, men da skulle dere hørt meg for noen måneder siden!
Vi gikk spor i snø på en parkeringsplass forrige uke, forresten. Det klarte jeg fint!

18.02.01
I dag har vi trent IPO. Vi har vært i en ridehall, slik at vi slapp å skli på isen. Jeg trener på bevoktning. Trener på å sitte og halse.
Mor vil at vi skal trene så lenge på bevoktningen at jeg blir HELT sikker. Helt sikker på at det er det å sitte som gir belønning, -ikke det å hoppe opp på figuranten.
Det er veldig morsomt når vi kommer inn på banen, for med en gang mor sier "Runder", og jeg begynner å bjeffe mot skjulet, kommer figuranten løpende ut for å leke.

24.02.01
Mor er syk. Hun har feber, hodepine, og hoster fælt. Likevel fikk jeg trene IPO i dag. Hun klarte ikke å la være å dra på trening, selv om hun egentlig hadde tenkt at vi skulle være hjemme. Jeg øver meg på bevoktning, og i dag var jeg kjempeflink, sa mor.
Jeg satt foran Arne i skjulet og halsa helt kjempekonsentrert, mens han sto helt stille og stirret på meg. Mor sto flere meter unna.
Etterpå smilte mor over hele ansiktet sitt, fordi hun syntes jeg har begynt å skjønne litt, og fordi jeg er så fokusert på det jeg skal gjøre.
I morgen skal vi på appellcup i klubben. Jeg skal prøve å gå begynnerprøve B. Det blir sikkert underholdning!
I går gikk vi lang tur i skogen. Der fant vi masse tømmer som jeg balanserte på. Jacques syntes det var skummelt, men jeg gikk oppå haugen med tømmmer lett som ingenting. Det er ikke farlig eller skummelt det, vel.




til toppen av siden

01.03.2001
Vi klarte begynnerprøva på søndag. Vi fikk 88 poeng. Det var vi fornøyd med, fordi vi ikke kan alle øvelsene helt ordentlig ennå. Og det et uvant program for mor også, ikke bare for meg.
MH-testen flyttet til 8. april.
Og den 28. april skal jeg gå karaktertest.
Konkurranser er litt for tidlig å tenke på, først må jeg bli flinkere.
I kveld har jeg kommet med noen merkelige nyselyder. Sannsynligvis er det bare litt irriterte luftveier, håper mor.


28.03.2001
Livet går sin gang, selv om mor ikke har vært noe flink til å skrive i dagboka mi.
Jeg trener fortsatt IPO, lydighet og spor. Ja, vi trener faktisk på spor nå på vinteren også. Vi går 20-30 meter pølsespor på pakeringsplasser og andre steder hvor det er blitt brøytet.
Vi har trent masse lydighet nå, -mor synes nok jeg bør bli flinkere til det. Jeg stresser fremdeles masse når vi skal trene, men jeg er blitt litt flinkere til ikke å hyle og bjeffe. Jeg klarer for eksempel å gå fri ved foten uten hyl. Men jeg må lære meg å gå noe mer korrekt, seier mor. Vi har ikke pirket så mye hittil, -mor vil at jeg skal synes trening er morsomt først og fremst, så får detaljene komme etterhvert.
Den 8. april skal vi til Sverige og gå MH-test. Mor er spent på å se reaksjonene mine. Hun sier at jeg har litt lite mot, fordi jeg noen ganger ikke tør helt å finne ut av ting på egenhånd.
Jeg har masse jakt og byttedrift, men noen tøffing er jeg slettes ikke. Og så sier hun at jeg er førermyk, hva nå det betyr...
Uansett hva hun sier, så tror jeg at mor liker meg og trives med meg.

11.04.2001
Nå har jeg vært i Kungälv på MH-test sammen med alle søskenene mine. Det gikk veldig bra med alle sammen.
Det morsomste var avstandsleken. Først kom en mann i kappe ut av buskene. Han prøvde å true meg, så jeg sa ifra at han kunne bare prøve! Men så ble han morsom og tok fram en lekesak.
Jeg ble veldig nysgjerrig da figuranten forsvant inn i buskene, så jeg løp alt jeg orket for å finne ham igjen. Jeg hadde jo sett at han ville leke med meg.
På kjeledressen ble jeg først kjemperedd, og deretter ble jeg kjempesinna.
Spøkelsene passet jeg på hele veien. Jeg sto foran mor og prøvde å skremme dem bort, men de kom bare nærmere og nærmere. Da de endelig skjønte at jeg mente alvor og stoppet, gikk jeg rett bort til dem for å finne ut hva dette var for noen merkelige vesener. Og tenk, så var det bare mennesker som hadde kledd seg ut.
Helt i begynnelsen fikk jeg leke masse med en fille og en morsom jente.
Så trakk de en fille bortover bakken.

Men den så jeg nesten ikke, fordi jeg var så opptatt av den lekejenta som sto ved siden av meg. Og så begynte det å gå litt rundt i hodet mitt fordi alt var så morsomt. Egentlig skulle jeg visst se på filla, og så løpe i full fart for å fange den. Jeg bare løp rundt meg selv en gang, jeg. Og så tok mor meg i bånd igjen. Så skulle vi gjøre noe kjempedumt og kjempevanskelig. Stå stille i 2 minutter. Det er neimen ikke enkelt! (Jeg hylte masse.)
Til slutt prøvde de å skyte oss. Heldigvis traff de ikke.



I dag fant mor barmark, så da gikk vi spor. Jeg tror mor var kjempefornøyd, for nå klarer jeg å gå spor uten hyl .og skrik. Jeg har bare gått pølsespor i hele vinter, og da må jeg roe meg hvis jeg skal finne alle pølsebitene. I dag var det også pinner i sporet.
Mor har visst bestemt at jeg ikke skal ta opp pinnene, men legge meg ned hver gang jeg finner slike pinneting i sporet. Men det er noe hun aldri har prøvd å lære inn tidligere, så hun skal visst spørre noen som har gjort det før hvordan det er smartest å lære det inn.


17.04.01
Yesss -nå går jeg spor på samme måte som andre hunder!
Med hodet og nesa mi ned i bakken! Nå klarer jeg å konsentrere
meg selv om det blir vanskelig. Jeg hyler ikke,og jeg kaster meg heller ikke framover i lina når ikke mor går fort nok.
Jeg har gått spor hele påska, og mor er veldig blid og fornøyd når vi er ferdige. Vi skal gå spor i morgen også, og så skal vi hvile noen dager.

Hvordan jeg har klart å bli flink? Kanskje fordi jeg har gått masse "babyspor" i vinter. 20-30 meter lange spor med pølse i hvert fotspor. Og så får jeg ikke starte sporet før jeg er helt rolig. Mor holder meg og stryker meg helt til jeg er ferdig med å hyle, og til pusten min går passe fort. Så sier hun rolig "spor" , og så får jeg lov å starte.
I morgen når vi skal gå spor skal vi gå bare pølsespor igjen.
Mor påstår at jeg ikke er helt enkel i hodet mitt. (Men det er bare det at jeg har så veldig lyst til å gjøre alt på en gang, og å gjøre alt veldig fort.)

Jeg har forresten prøvd å tøffe meg litt overfor Jacques nå. Har prøvd om det går an å bestemme over ham. Men det går ikke. Han blir kjempesinna hvis jeg vil bestemme. I går prøvde jeg å si fra til ham at han skulle holde seg unna kjøkkenbenken når mor smurte mat. Jeg hadde tenkt å stå der alene, nemlig. Men da eksploderte han nesten, så sint var han. Så jeg måtte leke liten valp, og hoppe og bykse rundt for å fortelle at egentlig var det ikke så farlig med den kjøkkenbenkgreia likevel. Han kunne godt stå der han også, hvis han absolutt ville.

På IPO-treninga er jeg ikke så veldig flink for tida. JEg blir litt usikker når figuranten er for sterk, og da tygger jeg masse. Og så er jeg ganske hektisk, slik at jeg har vanskelig for å roe meg. Jeg synes egentlig det er morsomt å filleriste og drepe armen, men det skal jeg visst ikke gjøre. Neste gang vi trener skal jeg visst bare få bite i en liten skinnbit.


til toppen av siden

28.04.01
I dag har jeg K-testa meg. Eller, -egentlig var det Tryggve og Ingrid som testa meg, da. Det gikk innmari fort, det er ikke så mange momenter i karaktertesten. Da vi var ferdige, stempla dommerene stamtavla mi og sa at jeg hadde bestått.
Mor syntes jeg oppførte meg bra i testen, tror jeg.
Det første momentet, hvor det sitter en figurant under et teppe, var spennende. Jeg kjente lukta av noe, og trakk med meg mor nesten bort til figuranten. Men så var jeg ikke helt sikker på om jeg skulle tro på luktesansen min. Derfor krøyp jeg den siste meteren bort til teppemannen, og snuste over hele teppet mens jeg ble sikrere og sikrere på at jeg hadde rett, -det var menneske inni.
Jeg ble mer og mer ivrig, og da mor omsider tok av teppet, ble jeg kjempeglad og hoppet opp i fanget på mannen.
Skrammelet var greit. Jeg bare huket meg ned og flyttet meg et bitte lite skritt til siden, før jeg gikk og sjekket ut hva som hadde falt ned.
Så kom et ullteppe løpende over veien foran meg. Jeg strammet meg litt opp i to sekunder mens jeg så på dette merkelige vesenet. Men det var ikke så veldig skummelt, så jeg dro med meg mor bort til teppet for å sjekke det ut. Og det var jammen menneske inne i dette teppet også.
De prøvde å skyte oss på denne testen også, men de traff heldigvis ikke. Ikke ble jeg redd heller.


Ellers har jeg ligget i bilen mesteparten av dagen og sett på andre schäferhunder. Mor og de andre i klubben har arrangert utstilling
i dag, og da fikk jeg være med. Men jeg fikk ikke være med inn i utstillingsringen.
Kameraten min, Cæsar, testa seg også. Eieren hans var kjempenervøs før testen, men det hadde han ingen grunn til. For Cæsar fikk bestått-stempel i stamtavla si han også. Cæsar skal prøve å få flere bestått-stempler i morgen også. Da skal han brukshundkåre seg. Det skal ikke jeg, fordi da må man være flink til å ligge i fellesdekk. Når jeg trener fellesdekk, ligger bestandig de andre hundene mye lenger enn meg. De andre piper ikke heller.
Mor har sagt at i dekkøvelsen er det hun som bestemmer hvor lenge jeg skal ligge, men det er bare noe hun har funnet på, tror jeg.

29.04.01
Jeg har visst ikke fortalt om alle de spennende dyra som bor rundt oss. Små fortløpende pelsdotter. KATTER. De er morsomme, de!
Jeg oppdaga dem for et par uker siden. Da klarte jeg å jage en katt hjem til seg selv. Jeg fikk nesten tak i den inne i naboens vedskjul. Etter denne jakt-turen er jeg alltid på hugget, klar for en jakt. Mor er litt engstelig, fordi jeg er i jaktberedskap hver gang vi går til bilen. Vi har nemlig ikke gjerde rundt hele tomta, og fra der bilen står har jeg oversikt og fri tilgang til det meste i nabolaget.
Så mor har planer om å sette opp et solig gjerde og en port så snart det blir bart og telen går ut av jorda. Vi får nemlig sauer i nabolaget også utpå sommeren. Mor vil ikke at jeg skal jage disse fårepølsene heller.


til toppen av siden

05.05.2001
Endelig, - nå går det an å gå spor og trene feltsøk i skogen igjen.
I går var jeg og mor sammen med Berit og Riesen-Marco og trente.
Jeg huska hvordan feltsøk var også. Berit gikk ut i skogen med morsomme ting,og jeg fikk se at hun sto ute i skogen. Da skjønte jeg hva jeg skulle gjøre, og løp i kjempefart for å lete etter tingene, for jeg forsto at hun hadde mista dem. Jeg skjønte at hun sikkert hadde mista mer enn bare en ting, så etter at jeg fant første tingen, løp jeg en tur til.
Kompisen min, Cæsar og eieren hans som heter Arne har vært kjempeflinke nå. De har klart både karaktertest og brukshundkåring.
Cæsar er tre måneder eldre enn meg, og har lært seg mange ting som ikke jeg kan helt ennå. Fellesdekk for eksempel. Når vi skal gjøre det, pleier jeg å sprette opp etter en stund, og så bykser jeg rundt. Da blir mor litt sånn stram i fjeset sitt. Hun får litt sånn sinnafjes.
En annen av vennene mine har greid appellmerket. Han er også litt stolt, tror jeg. Han heter Timmy og er en bitte liten terrier. Men han har ikke helt skjønt at han er liten, - det virker ikke som noen av de små terrierene har sett seg i speilet noen gang, for de tror de er verdens største og sterkeste. Jeg har en Norfolkterrier-venninne også. Hvis jeg prøver å lekespise på henne, så biter hun seg fast i halsbåndet mitt, og så henger hun der og freser mens jeg prøver å komme unna. Det er ikke noe moro, derfor tør jeg nesten ikke å hilse på henne lenger. Man vet aldri hva slike små terrier-ting kan finne på.
Kanskje jeg og mor skal prøve å konkurrere snart. Hvis jeg greier å ligge stille i fellesdekk. Og så må jeg lære meg budføring. (Jeg kan det nesten.)

16.05.01
Nå har mor blitt seriøs. Hun blir det innimellom, fortalte storebror Jacques. han har bodd så lenge sammen med mor at han kjenner henne. Når mor har bestemt seg for å melde seg på bruks og lydighets-stevner, kommer en periode med veldig strukturert trening. Denne seriøsiteten er jeg blitt et offer for nå, for vi skal delta på bruks-stevne 2. og 3. juni. Og kanskje 09. og 10. juni også.
Tenk, nå får jeg ikke lov å løpe ned figuranten på budføringen heller. Og så det som er så morsomt. Nei, nå skal jeg sitte pent foran figuranten, nå.

18.05.01
I dag har vi trent litt lydighet sammen med Berit/Marco og Trine/Ågåt-Guri-Pippi-Anna. (Alle de hundene bor sammen med Trine) Jeg måtte gå masse fri ved foten. Fordi jeg helst vil gå skjevt og presse meg mot beinet til mor. Mens mor vil at jeg skal gå helt parallellt med henne uten å presse og stenge når vi går. Det er neimen ikke lett. Og så trente vi fellesdekk. Jeg klarte å ligge helt til mor kom og sa "sitt opp".
Apportering er det jeg er minst flink til. Jeg gjør det på et vis, men mor er ikke fornøyd. 1) Jeg starter med hyl og bjeff. 2) jeg løper ikke så fort som mor ønsker hverken når jeg skal hente apportbukken eller når jeg skal tilbake med den. 3)jeg setter meg ikke korrekt (noen ganger løper jeg forbi mor) med apporten. 4)noen ganger vil jeg ikke slippe apporten.
I morgen skal vi på bruks-samling i schäferhundklubben. Vi skal gå spor i skogen. Det blir sikkert kjempemorsomt.


til toppen av siden


24.05.01
Trenings-samlinga var morsom! Vi gikk spor både lørdag og søndag. Jeg måtte sitte mye i bilen og vente fordi mor hjalp noen andre som ikke hadde gått så mye spor tidligere. Men de spora jeg gikk, gikk veldig bra.
Jeg må trene på helt ferske spor i skogen denne uka som kommer, for mor har meldt oss på konkurranse. - Klasse C i Schäferhund-programmet. Når sporet blir helt ferskt, blir det så vanskelig å konsentrere seg og gå ryddig spor.
Vi har trent apport slik vi gjorde det i starten i noen dager nå. Da bruker vi såkalt "baklengs-kjeding" og trener på det siste momentet i apporteringen.. D.v.s. at mor belønner meg hver gang jeg tar opp apporten og setter meg foran henne med den.

03.06.2001
Nå har jeg prøvd å konkurrere! Det var morsomt. Det var faktisk så morsomt at jeg stresset og hylte mer og mer jo flere øvelser vi gikk.
Men mor er visst ganske fornøyd likevel. Som hun sa, det viser i allefall at vi er på rett vei. Vi konkurrerte i klasse C i schäferhundprogrammet både i går og i dag.
I går reiste jeg meg opp i fellesdekken. Det var fordi jeg måtte ligge midt mellom to store hunder som så litt skumle ut. Da var det trygget å gå til mor. Mor var litt dum i går også, fo hun stresset meg opp mer enn nødvendig, slik at jeg hylte kjempemye. Og når vi skulle gå fri ved fot, gikk jeg mye fortere fri ved fot enn mor. Da måtte mor minne meg på at jobben min var å passe på å gå i samme fart som henne.
I dag klarte jeg å ligge rolig helt til fellesdekken var over. Og jmor klarte å roe meg ned slik at jeg ikke hylte riktig så mye som i går. Men da vi skulle apportere klarte jeg ikke å holde munn lenger. Jeg blir jo så full av forventning når jeg ser apportbukken...
Apporteringen var mor fornøyd med selv om jeg bråket fælt. for jeg kommer inn til mor med den, og jeg slipper den også når jeg blir bedt om det.
Sporet gikk også greit. Jeg tror ikke mor var helt fornøyde med det, men jeg fikk 8 poeng på det i dag, så det kan da ikke være helt ille?
Ja og så fikk jeg opprykk til klasse B også. Det hadde ikke mor trodd at vi skulle greie, så hun ble veldig overrasket og veldig glad.
Marco (treningskameraten min som er Riesenschnauser) klarte å få opprykk forrige helg.
Neste lørdag skal forresten jeg og Marco på NBF-stevne og gå spor kl.D.

11.06.01
Jeg fikk ikke lov å delta på NBFstevne, jeg. Fordi jeg ikke rakk å få inn i hodet mitt hvordan øvelsene Gå foran og Hopp over hinder skulle utføres. Så da måtte jeg sitte i bilen mens mor og Jacques deltok istedet. Mor ringte til arrangørene og spurte om det var greit først. Jacques syntes det var kjempemorsomt å få lov til å konkurrere igjen, så han vant og fikk opprykk. Han klarte å få 10 i spor, forresten. Han har nok veldig god hukommelse, for han har ikke trent på bruksøvelsene på et år, minst. Mor husket ikke om han noengang hadde lært budføring, så da prøvde hun med Berit som hjelpefører på onsdag. Hun gjorde slik som på ordentlig konkurranse, og da hun sa "Marsj" til Jacques, gjorde han akkurat slik som det skal gjøres. Trine mente de hadde trent på det en gang for flere år siden.
Marco klarte også opprykket sitt. Han gikk veldig bra appell, og han fant visst alle pinnene sine i sporet også.

Jeg kan nesten budføring helt på ordentlig jeg også. Og hopp over sånt smalt ekkelt hinder skal jeg nok snart få til. Jeg må ha litt hjelp ennå for å forstå hvordan "Gå foran" skal utføres.
Mor trener disse tingene meg meg hver dag. Bare bittelitt hver gang.


til toppen av siden


14.06.01
I dag fikk vi tilbakemelding om at vi får bli med på brukshundstevne 30. juni.
Ellers har vi gått et kjempebra spor på gress i dag, og også trent hopp over hinder, budføring og "gå foran".
På budføringa tjuvstarta jeg fra hjelpefører. Hadde ikke tid til å sitte lenger da jeg hadde spist pølsebit-belønningen min. Og da jeg skulle hoppe over hinder, var jeg så gira at da mor sa hopp, tok jeg sats fra sittende to meter foran hinderet og landa midt oppå det. Jeg skjønte jo det etterhvert da, at det var lurere å først ta et skritt fram, så satse og hoppe. Det ble liksom litt enklere å komme over hinderet på den måten.
I morgen ettermiddag skal vi trene spor i skogen sammen med Marco. Og så skal jeg til veterinæren og få Rabies igjen.

Jeg har jaget katt igjen også, forresten. En kveld da jeg skulle ut og lufte meg, satt det en katt rett utenfor døra. Jeg spant avgårde, og klarte å jage den ut av hagen, over gjerdet og inn til naboen.
Mor liker ikke at jeg jager katter, for det er visst ikke helt bra for naboskapet. Det er visst noen som eier disse dumme dyra, og som ikke vil at de skal bli fanget og spist av schäferhunder.

17.06.01
Uff, verden er et farlig sted. Det er massevis av skumle ting overalt!
I det siste har jeg sett: 1) en kjempestor grusom container
2) en fæl "statue", - en slags bronsehest, 3) et kjempeekkelt menneske som gikk bak meg og mor i et spor, og som jeg plutselig oppdaga da jeg hadde gått halve sporet. 4) et troll.
Når jeg oppdager sånne motbydelige ting, blir jeg litt redd, og veldig nysgjerrig. Og da kryper jeg bort til tingene og lukter forsiktig mens jeg samtidig er klar til å løpe dersom det skulle vise seg at de er så farlige som de ser ut til. Hittil har alle tingene egentlig vært ganske snille. Ingen av dem har prøvd å ta meg, i allefall.
Mor ler bare litt sånn overbærende av meg, og sier at det er bare alderen,og "det går nok over".
(Budføring er også litt ekkelt, for da må jeg løpe helt alene bort til potensielt farlige mennesker.)


30.06.01
Tjo hei! JEg har vært på D-stevne. I spor. Jeg klarte å få 0 i lineføring. Det var nok fordi jeg halte og dro i båndet som mor holdt i. Hun ville ikke gå dit jeg ville! Hun gikk i feil retning på forangåendet også. Hun kunne gått dit jeg ville, vel. Dommeren sa at vi ikke fikk poeng. Og så spurte han mor om hun var helt sikker på at jeg var tam.
Etter disse øvelsene klarte vi å få poeng på alt, - helt til jeg skulle løpe tilbake fra hjelperføreren på budføringa. Først så løpte jeg hjelpeføreren nesten ned. (Jeg feilberegnet fart og avstand)
Mens jeg satt pent ved siden av hun som var hjelpefører og ventet på godisen min, så prøvde hun å få meg til å løpe tilbake uten å først ha fått godis! Så jeg lata som jeg ikke hørte, jeg satt helt stille hos hjelpeføreren helt til mor også begynte å mase på meg. Da skjønte jeg at jeg var blitt lurt. Jeg hadde løpt den lange veien til ingen nytte! Så da tusla jeg tilbake til mor, og så var vi ferdige.
Vi var i skogen og gikk spor også. Det klarte vi mye bedre, for da fikk vi kjempegod karakter.
Mor har visst allerede planlagt at vi skal melde oss på flere sånne prøver. For noen ganger går jeg veldig fint, synes hun. Det er bare det at jeg innimellom oppdager ting jeg ikke har sett før. Det jeg oppdaga på appellbanen i dag, var et telt hvor det var apportbukker, mennesker og masse spennende som jeg egentlig hadde tenkt å titte litt nærmere på. Det ville ikke mor, så det var derfor vi gikk i litt forskjellige retninger.

tilbake til toppen


06.07.2001
Akkurat nå er det alle de skumle tinga som var overalt blitt borte. Det er ikke så mange skumle mennesker og dyr i verden heller.
Eller kanskje det bare er innmaten i hodet mitt som er blitt litt annerledes??? I allefall synes jeg ikke det er så mye som er skummelt lenger. Til og med fellesdekk synes jeg er ganske OK nå.
Nå skal jeg og broren min få lov å være mer løse i hagen. For mor har snekret gjerde og port slik at vi ikke kan bråbestemme oss for å løpe avgårde og se etter katter. (Innimellom gjør jeg nemlig det)
Og da har jeg ikke tid til å stoppe selv om mor roper på meg.
Ellers er det altfor varmt til å trene midt på dagen. Jeg og Jacques ligger i skyggen i hundegården hele dagen. Og så trener vi litt appell eller spor på kvelden. Jeg skal visst lære meg kryp og fremadsending nå. Fordi mor sier vi skal konkurrere i kl.C og B i bruks neste år.
Mor prøvde å lære meg kryp med godbiter, men da bare raser jeg avgårde fort som f... for å få tak pølsebiten. Så etter at jeg hadde hivd meg framover og bitt mor i tommelen tre ganger ble det slutt på pølsedressuren! Nå må jeg krype når mor sier "kryp". Og pølsene har mor i lomma.
Jeg har bada også. Mor sier jeg er ei kløne til å svømme. Jeg plasker og plasker, men det er vanskelig å plaske seg framover. Jeg plaskersvømmer nesten uten å komme av flekken. Det er faktisk ganske vanskelig!

til toppen av siden


24.07.01
Jeg og mor trener, går turer, og vi har også prøvd å sykle. Den sykkelturen endte i grøfta.Mor underst, sykkelen øverst, og jeg mellom mor og sykkelen. Fordi jeg trakk avgårde med både mor og sykkel! Så nå sykler vi bare i oppoverbakker.
Jeg har vært i Sverige og hilst på mor og søskenene mine også. De klarer å hyle like høyt og mye som meg. Men de er trivelige og morsomme hunder alle sammen.
Når vi trener, trener vi på å apportere. Jeg må apportere alt mulig, små pinner, bamser, lærbiter, nesten alt mor har i sekken sin stikker hun foran nesa mi og sier apport. Og så må jeg sitte med ekle ting i munnen mens hun går fem meter bort og ber meg komme. Da må jeg løpe bort til mor og sette meg pent foran henne. Jeg får ikke lov å tygge på tingene i det hele tatt. Når jeg kommer, sier hun at jeg er flink, og så får jeg godbit. Dette gjør vi visst fordi jeg skal lære meg å apportere ordentlig både i spor og felt.
Vi trener på å ikke hyle når vi skal starte å gå fri ved fot også. Hvis jeg hyler, går ikke mor framover. Hvis jeg er stille, får jeg godbit når jeg har gått ett skritt framover. Det er den aller vanskeligste øvelsen jeg vet.


til toppen av siden



29.08.01
Det har vært sommer, og da har ikke mor hatt så lyst til å sitte ved PC'n sin. Derfor er også dagboka mi veldig tynn.
I helga har vi vært på Sølenstua og sett på NM for schäferhunder. Og mor ble skuffet over nivået på hundene. Selv om det også var en del bra å se. Nå fikk vi ikke sett så mye til A-ekvipasjene, men enkelte av B-ekvipasjene kunne nok med fordel ventet et år og trent litt mer - eller trent på en annen måte- før de stilte i NM.
Guri, en av vennene mine fra samme klubb som meg, ble nr.5, og det er jo kjempebra. (Og det var ihvertfall ikke Guris feil at hun ikke kom på medaljeplass. Skylden for det skal Guris eier/fører ha.)
Mor har sagt at neste år skal jeg være med på NM også. Bare mor får orden på "forventnings-stresset" mitt, så kan jeg bli ganske flink.
Vi har meldt oss på et dobbeltstevne i D på Vinstra som går om 3 uker. Da er målet vårt å klare opprykket.

Angående sykling, så har vi sluttet helt med det! Fordi den siste sykkelturen våre endte med mor til legen og jeg til veterinæren. Mor hadde fått hjernerystelse og jeg måtte sys sammen igjen fordi jeg hadde fått store kutt på bena.
Det som skjedde, var at jeg så en katt. En kjempespennende katt. Da bestemte jeg meg for å ta med mor og sykkelen på jakt. Det gikk ikke så bra!
Mor har funnet fram et bildekk som hun kan montere pulkdraget på. Jeg skal visst gå og trekke på det for å styrke musklene mine istedet for å trekke sykkelen. Det er tryggere for oss begge, sier hun.

28.09.2001
Etter sist jeg skrev i dagboka har vi trent masse appell. Og spor.
Mor var i Danmark en uke, og da hun kom hjem var jeg hyperaktiv fordi jeg ikke hadde gjort noenting på mange dager. Jeg hoppa og byksa spor igjen slik jeg gjorde da jeg var liten, og når vi skulle søke felt bare løp jeg kjempefort både utenfor og inni feltet. Jeg måtte gå mange lange og vanskelige spor, da ble jeg litt sliten slik at jeg klarte å konsentrere meg igjen.
Vi stilte i klasse D på Vinstra. Første dagen gjorde jeg masse rart i appellen, slik at jeg ikke fikk opprykk. JEg hoppa og lekte med mor under fri ved foten, og jeg ville ikke slippe appportbukken. Og så løp jeg i sekken vår for å finne igjen apportbukken min istedetfor å hoppe hinder.
Men dagen etter klarte jeg opprykket. Heldigvis, sa mor. For da slipper vi å gå flere helt ferske spor.
I morgen skal jeg være med på avdelingens klubbmesterskap i bruks. Jeg skal bare gå i klasse C i schäferhundprogrammet. Jeg kan ikke alle B-øvelsene ennå. Men mor har sagt at jeg skal få lære dem i løpet av vinteren.


til toppen av siden

02.10.2001
Jeg klarte å få nok poeng til opprykk på lørdag også. Og så ble jeg nr. 3 i klassen. Mor kjørte seg fast med bil i skogen også. Hun prøvde å snu bilen et sted der det absolutt ikke gikk an å snu. Heldigvis var det mange sterke mannfolk i skogen den dagen....
På søndag gikk beauceronbroren min klasse B sammen med pappaen min. De fikk ikke noe opprykk, men de ble tilslutt nr. 4 av totalt 8 startende. (Og så hadde de beste feltsøket den dagen.)
Neste år skal jeg slå beauceronbroren min i klasse B!
Nå skal jeg ikke være med på flere konkurranser i år. Vi skal bare trene på de nye appelløvelsene, som er kryp, innkalling med stå, halsgiving, fremadsending og hopp med tilbakehopp. Jeg kan noen av dem nesten helt ordentlig allerede.
Ellers så påstår mor at jeg er litt eplekjekk for tida. Men jeg er jo nesten blitt voksen, så jeg skal da bare vise de andre hundene hvor stor og sterk jeg har blitt, slik at de kan passe seg for meg. Jeg har prøvd å vise mor hvor stor og tøff jeg er også. Jeg viste fram hjørnetennene mine forrige dagen, og så holder jeg igjen apportbukken når hun sier slipp. Men det hjelper ingenting, hun lurer meg , slik at jeg glemmer at jeg egentlig har tenkt å vise henne hvor stor og sterk jeg er.

22.11.2001
Nå har jeg lært meg å hoppe fram og tilbake over hinder. Jeg har nesten lært meg innkalling med stå også. I allefall på litt kort avstand. Og så trener vi på fremadsending. Det vanskeligste er å gå istedetfor å løpe fort-fort.Jeg har lært å gi hals på kommando også. (Men å ti stille på kommando er vanskeligere.) Ellers så trener ikke mor så mye med meg som hun gjorde i sommer. Vi trenger å ta det litt med ro, sier hun. Jeg øver meg på å ikke stresse også. Når vi kommer til treningsplassen, må jeg ligge stille i 10-15 minutter inntil pusten min går passe fort og mor synes jeg har normale øyne. Når vi skal trene pleier nemlig øynene mine å gå helt rundt i hodet mitt, og da påstår mor at jeg ikke greier å konsentrere meg.
Jeg har gått gjennom en karaktertest til også. For at mor og noen andre skulle "lese" meg. Moren min har tenkt at hun kanskje skal bli karaktertest-dommer, derfor har hun vært på dommerkurs.
Nå gleder vi oss til snøen kommer, slik at vi kan gå på ski. Det synes både mor og jeg er kjempemorsomt.

til toppen av siden



10.02.2002
Nå har jeg fylt to år. Det gjorde jeg den 10.januar. Men det var bare utenpå, -inni hodet mitt er jeg liten ennå.
Mor har vært syk i vinter, slik at jeg nesten ikke har fått trent meg. Men nå er hun i fin form igjen, og vi går mye på ski. Jeg trekker og mor henger etter. Det går kjempefort og er kjempemorsomt.
Ellers har jeg fått trent litt lydighetsøvelser også. Vi har hatt en appellcup-konkurranse i klubben i vinter, og der vant jeg klassen min.

14.03.2002
Jeg har løpt masse i skogen i vinter. Løpt i skogen med mor på slep på ski. Så jeg har fått masse muskler.
Og så har vi trent ganske mye lydighet etter nyttår. Etter at mor ble frisk igjen har vi trent minst to ganger hver uke.
Nå begynner jeg å forstå hva fremadsending er. Det betyr at jeg skal løpe framover, og så avpasse farten etter mor mens jeg går i samme retningen som henne. Og så skal jeg være passe langt foran henne hele tiden. Det er innmari vanskelig altså!
Jeg kan halsgiving også. Og tenk, jeg klarer å være helt stille uten å komme med en eneste liten lyd helt til jeg får beskjed om å halse.
Og så kan jeg snart kryp helt på ordentlig. Mor synes jeg kryper for fort. Fordi når mor sier "kryp", setter jeg avgårde i en rasende fart, og rekker å komme minst tre meter foran mor før hun har gått ett eneste skritt. Så nå får jeg bare lov å krype ett "kryp" om gangen. Så må jeg stoppe og vente på mor før jeg får fortsette.
Det er ganske mange forskjellige øvelser jeg må lære meg før jeg kan stille i konkurranser til våren.



til toppen av siden