Oppdatert:
December 29, 2004
SCHÄFERHUND
| Schäferhunden
er den mest populære hunden i Norge såvel som i hele
verden. Ingen annen hunderase har så stort anvendelsesområde som schäferhunden. Den kan brukes bl.a. som gjeterhund, politihund, narkotikahund, lavinehund, bombehund, mineleterhund, trekkhund, sporhund, runderingshund, lydighetshund, skyddshund, vakthund, og ikke minst er den en herlig familiehund. |
 |
Dens popularitet har ikke vært bare til det positive for rasen. For å tilfredstille etterspørselen, har det ikke alltid blitt tatt hensyn til hverken helse eller mentalitet i stor nok grad, selv om de aller fleste oppdrettere er seriøse i sin avl.
En schäferhund må, før den kan bli satt i avl, ha bestått karaktertest og brukshundkåring (eller tilsvarende),
og den skal være avlskåret. Den må også ha godkjente hofter, og albustatus skal være kjent.
Ang. hofteledd tillates hunder med svak grad (HD-status C) tillatt brukt i avlen under forutsetning at de parres med friføntgede hunder.
En schäferhund skal ikke vise nervøse tendelser, den skal ha et sikkert og åpent vesen. Den skal være selvsikker, frimodig og oppmerksom.
Den må ha iboende egenskaper som mot, kamplyst og hårdhet for å være egnet som selskaps, vakt, skydds, tjeneste og gjeterhund.
til toppen av siden
Den sorte og brune schäferhunden er den mest vanlige, men schäferen kan også være sort, eller grå. Pelsen skal være kort, med god underull. Langhår er ikke godkjent, selv om langhårsvarianten dukker opp i enkelte kull.
Hvit schäfer finnes også, den ble godkjent som egen rase av NKK 21 august 2000 under navnet Hvit Gjeterhund.
Skal du kjøpe schäferhund, ta kontakt med Norsk Schäferhund Klub, hvor du kan få oversikt over oppdrettere som avler på sunne, typeriktige foreldredyr.
Før du kjøper en schäferhund, tenk over hvorfor du vil ha nettopp schäferhund. Dette er en hund som bør få lov å bruke sine iboende egenskaper. Den bør få mulighet til et aktivt liv og mulighet til å bruke sine nedarvede evner til å arbeide sammen med "flokken sin".
En schäferhund bør med andre ord brukes til noe annet enn en kosehund. Dersom du er på jobb hele dagen, og du i tillegg trives bedre i sofaen enn ute i skog og mak, er ikke schäferhunden hunden for deg.
De fleste schäferhunder trenger også rikelig med miljøtrening som små. De må se og hilse på andre valper/snille hunder, de må få hilse på fremmede mennesker, og de må få oppleve verden.
til toppen av siden
SCHÄFERHUNDENS HISTORIE
Rittmester Max von Stephanitz blir
kalt "Schäferhundens far".
I 1899 besøkte han den første hundeutstillingen som ble
holdt i Tyskland. Der så han en hund som svarte til sine drømmer
om den perfekte gjeterhund. Denne hundens navn var Hektor Linkrsheim,
oppdretter herr Sparwasser.
Horand v Grafrath
Noen uker senere (22/4 1899) dannet
von Stephanitz og hans venn Arthur Meyer "Verein für Deutsche
Schäferhunde" ,(SV).
Von Stepanitz kjøpte Hektor Linkrsheim til sin kennel, og døpte
ham Horand von Grafrath. Dermed ble Horand den førstehund registrert
i den tyske schäferhundstamboken. Han fikk da stamboksnr. 1, og
ble grunnstenen til det som skulle bli verdens mest populære rase.
Horand var en hund på mellom
61 og 62 cm i mankehøyde, grå og gul av farge.
han ble far til mange store hunder, bl. a. Hector von Schwaben. Hektor
ble far til Beowulf, Heinz von Starkenburg og Pilot III.
i 1905 ble et kull valper født
av Bella von Starkenburg, far var Heinz von Starkenburg. I dette kullet
fantes en helsvart schäfervalp. Denne hunden, Roland von Starkenburg,
ble et forbilde for rasen, og på den tiden viste han seg å
være den eneste avlshund som kunne gi den type schäferhund
som Von Stephanitz ville avle fram.
I dag finnes ingen schäfer som ikke i sluttleddet leder tilbake
til Roland
Roland
v Starkenburg
Den hundestamme von Stephanitx bygde sin tyske schäferhund på, var gjeterhunder fra Württemberg. Disse var gjerne langhårede, var store, og hadde hengeører. Disse ble krysset med en noe mindre hund fra Thüringen. Denne nordtyske hunden hadde ståører, og derfor framkom mange forskjellige øreformer, noen med lang pels, noen med kort pels.
På denne tiden var schäferhunden
en gjeterhund, den var bondens hund som passet store saueflokker
Etterhvert fikk schäferhunden også andre oppgaver,
den ble benyttet bl. a. benyttet av tollere og politi.
Interessen for schäferhunden gjorde
seg gjeldende også utenfor Tyskland, de første landene
var Østerrike og Frankrike, senere England og Amerika, og også
de nordiske landene.
Nå er schäferhunden verdens mest populære rase.
til toppen av siden
© 2002 Birgit Husom